«Planet X» legger fra seg store spor i vårt solsystem – likevel har ingen noensinne sett den

I over hundre år har forskere lett etter et ukjent objekt som påvirker Neptuns bane. Snart kommer teknologien som kan gjøre det mulig å finne «Planet X».
I over hundre år har forskere lett etter et ukjent objekt som påvirker Neptuns bane. Snart kommer teknologien som kan gjøre det mulig å finne «Planet X». Foto: Lawrence Livermore National Labs / Lawrence Livermore National Labs/AFP/NTB

I over hundre år har forskere observert uforklarlig aktivitet i ytterkantene av vårt solsystem. Et objekt som er ti ganger større enn Jorden drar andre planeter mot seg. Nå er forskerne et steg nærmere å finne det fremmede objektet.

Det var astronom Percival Lowell som først begynte jakten på «Planet X», en såkalt niende planet i vårt solsystem, på 1800-tallet. Lowell var fast bestemt på at en planet måtte være årsaken til uforklarlige fenomen som foregikk i solsystemets ytterkanter. Man kunne nemlig observere endringer i bevegelsesmønstret til isgigantene Uranus og Neptun. De blir tilsynelatende dratt mot noe, skriver BBC.

Jakten på «Planet X» ble Lowells bestelse. Her kikker han gjennom et teleskop på Lowell-observatoriet i 1914. Foto: Lowell Observatory
Jakten på «Planet X» ble Lowells bestelse. Her kikker han gjennom et teleskop på Lowell-observatoriet i 1914. Foto: Lowell Observatory

Lowell brukte det siste tiåret av livet sitt på å jakte på «Planet X», men fikk aldri oppleve at den ble funnet. Han fikk flere psykiske sammenbrudd og døøde i 1916, 61 år gammel. Jakten pågår fortsatt den dag i dag, over 100 år etter Lowells død.

Skulle legge ballen død – så kom oppdagelsen

Forskeren etterlot seg en arv på én million dollar til videre forskning rundt fenomenet, og 14 år senere ble Pluto oppdaget. Astronomene trodde lenge at dette var objektet Lowell hadde lett etter, men det viste seg å ikke stemme, da Pluto var alt for liten til å kunne påvirke gigantiske Neptun og Uranus.

Jakten etter «Planet X» var klar til å legges død da romsonden Voyager 2 plutselig gjorde prosjektet aktuelt igjen i 1992. Sonden hadde nemlig oppdaget Kuiperbeltet. En kosmisk donut bestående av frosne grunnstoffer som metan, ammoniakk og vann.

Det gigantiske beltet inneholder også dvergplanetene Pluto, Haumea og Makemake.

(Saken fortsetter under bildet)

Illustrasjonen viser hvordan forskerne mener at overflaten til Plutos søster Makemake ser ut. Dvergplaneten er en tredjedel av Plutos størrelse. Foto: European Southern Observatory/AP/NTB
Illustrasjonen viser hvordan forskerne mener at overflaten til Plutos søster Makemake ser ut. Dvergplaneten er en tredjedel av Plutos størrelse. Foto: European Southern Observatory/AP/NTB

Dvergplaneten Sedna utløste masseoppdagelse

Kort tid etter ble dvergplaneten Sedna oppdaget. Opprinnelig ble den bare ansett som en av flere dvergplaneter, på lik linje med Pluto. Men det skulle vise seg at Sedna beveger seg på en måte man tidligere ikke hadde observert. Ifølge forskerne er det sannsynlig at noe påvirker Sednas kretsløp, og gir den et utradisjonelt bevegelsesmønster. Kort tid etter ble det oppdaget ytterligere seks objekter med samme uforklarlige bevegelsesmønster, som alle dras i samme retning.

– Vi lurer veldig på hvordan dette lar seg gjøre. Det er ventet at en slik samling av objekter omsider vil spre seg på grunn av påvirkning fra gravitasjonskraften til planetene, men det har ikke skjedd, sier astronom og planetforsker Konstantin Batygin til BBC. Nå har tallet objekter med samme bevegelsesmønster økt til totalt 19.

En «fremmed inntrenger»

Forskerne tror nok en gang at forklaringen kan være en planet, men enn så lenge har ingen sett den. De hevder det er sannsynlig at den er en isgigant, på lik linje med Neptun og Uranus. En av teoriene er at planeten er en såkalt «fremmed inntrenger», et stjålet objekt som tidligere har kretset rundt en annen stjerne da Solen var nyfødt.

Per nå er det kun Subaru-teleskopet på Hawaii som har sjanse til å finne planeten, skulle den eksistere. Det er kapabelt til å fange opp det svakeste lysglimtet fra de fjerneste himmellegemene. Forskerne mener dette gjør teleskopet til den ideelle jegeren, siden en slik skyggeplanet vil befinne seg så langt unna at den trolig reflekterer minimalt med lys fra Solen.

Listen over forskere som ønsker å bruke Subaru-teleskopet er lang, og Batygin har bare tilgang på det tre netter i løpet av året. Men håpet ligger i neste generasjons teleskop, som for tiden utvikles i Chile.

– I løpet av de neste to årene vil teleskopet Vera Rubin være klart til bruk, og det vil kanskje klare å finne objektet, sier Batygin.

Personvernpolicy