Hulemysteriet i Spania: Menneskelignende skjeletter gir forskerne hodebry

Et av kraniene funnet i hulen viser store skader påført med stump vold mot pannen.
Et av kraniene funnet i hulen viser store skader påført med stump vold mot pannen. Foto: Sala N, Arsuaga JL, Pantoja-Pérez A, Pablos A, Martínez I, Quam RM, et al. (2015)

60 år etter hulen med beinrester ble oppdaget står forskerne med like mange spørsmål som svar. Skjelettene viser seg nemlig å tilhøre verken homo sapiens eller neandertalere.

Det var under utgravingene til en jernbane i nordlige Spania på 60-tallet at et eldgammelt gruvesamfunn ble oppdaget. De forlatte hulegangene fikk navnet Sima de los Huesos, og skjulte et eldorado av arkeologiske gjenstander. Forskere og arkeologer hadde brukt 20 år på å jobbe seg dypere og dypere inn i hulen, da de snublet over en haug med beinrester, skriver BBC.

Bildet fra 2009 viser det 400.000 år gamle hodeskallen som har fått navnet Miguelon. Foto: Philippe Desmazes / AFP/NTB
Bildet fra 2009 viser det 400.000 år gamle hodeskallen som har fått navnet Miguelon. Foto: Philippe Desmazes / AFP/NTB

Et uoppdaget steg i vår evolusjon

Det var i 1983 at en 13 meter dyp sjakt ble oppdaget, og i bunnen av sjakten lå en haug med menneskelignende beinrester. Grunnet skjelettenes utseende trodde forskerne at de tilhørte mennesker. Men da de begynte å studere kraniene oppdaget de fort at de ikke samsvarte med kraniet til det moderne mennesket, homo sapiens. Det neste logiske svaret var at de tilhørte neandertalere, men også dette skulle vise seg å ikke stemme. De stammet heller ikke fra våre ikke-mennekelige forfedre, apene. Forskerne innså at de trolig hadde funnet rester av en ukjent art som potensielt sett kunne være et uoppdaget steg i menneskets evolusjon.

Trolig et massedrap

Ved hjelp av horium-uran-metoden fant forskerne ut at beinrestene var over 400.000 år gamle, og man foretok det eldste tilfellet av DNA-sekvensering av menneskelignende DNA, skriver Science Direct. Som mistenkt viste skjelettene seg å tilhøre en fremmed art som fikk navnet Sima Hominins. Forskerne mistenker at det kan være neandertalernes forfedre.

Neste steg i etterforskningen var å finne ut av hvordan og hvorfor beinrestene havnet 30 meter under bakken. Forskerne har utelukket at de ble tatt av en flom som fylte hulegangene, eller at ville dyr kan ha drept dem og fraktet dem inn i hulen. Store knusninger og brudd på kraniene gjør at forskerne anser det som svært sannsynlig at et massedrap kan ha funnet sted.

(Saken fortsetter under bildet)

Bildet viser arkeologer som arbeider på funnstedet i Atapuerca-fjellene i nordlige Spania. Foto: Mario Modesto Mata
Bildet viser arkeologer som arbeider på funnstedet i Atapuerca-fjellene i nordlige Spania. Foto: Mario Modesto Mata

Kan omskrive historien

Forskerne mistenker at hulen ikke fungerte som bosted, men som gravplass. Hvis dette er tilfelle har begravelsesritualer eksistert 300.000 år tidligere enn det vi tror og historien må omskrives.

Det ble i tillegg oppdaget deformerte barnekranier og beinrester til en voksen mann med handikap, og det faktum at han overlevde til voksen alder indikerer at de kan ha levd i et samfunn hvor man tok vare på handikappede. Dette vil også medføre omskriving av historie av de tidligste tegnene på moderne menneskelig oppførsel hos våre forfedre.

Se video: Massegrav med svartedauden-ofre funnet i England:

Personvernpolicy