Sivile demonstranter i USA møtes med militært utstyr

<p>Politiet i San Diego (venstre) i militær bekledning og en spesialenhet (høyre) møter demonstranter i San Diego, California i mai i år. Demonstrantene protesterte mot politivold og i solidaritet med George Floyd, 46-åringen som ble drept av politiet samme måned.</p>
Politiet i San Diego (venstre) i militær bekledning og en spesialenhet (høyre) møter demonstranter i San Diego, California i mai i år. Demonstrantene protesterte mot politivold og i solidaritet med George Floyd, 46-åringen som ble drept av politiet samme måned. Foto: Ariana Drehsler / AFP

USAs politi møter opp til demonstrasjoner med automatgevær, militær bekledning – og med stridsvogner. Men det var aldri meningen at utstyret skulle brukes i fredelige demonstrasjoner.

Demonstranter har fylt gater i hele USA i over en måned nå, i protest mot politivold og strukturell rasisme, etter at 46 år gamle George Floyd ble kvalt til døde av en politimann.

Til tross for at disse demonstrasjonene stort sett har vært fredelige, ser vi stadig videoer av at de blir møtt med tungt militært utstyr. Utstyr som egentlig var innkjøpt med tanke på terror, krig og «krigen mot narkotika».

Lov ga politiet granatkastere

På 80-tallet så ikke en amerikansk politibetjent så veldig forskjellig ut fra en norsk politibetjent. De hadde den samme lyseblå skjorten og kanskje en batong på hoften.

Men etter en økning av kriminalitet i landet, innførte daværende president Reagan en rekke lover som skulle knytte politiet og militæret tettere sammen, skriver Vox.

Politiet fikk tilgang på utstyret og basene til militæret, militæret skulle assistere politiet i utrykninger som hadde med narkotika å gjøre, og de skulle trene sammen. Til slutt kom loven som ga politiet gratis tilgang på alt ekstrautstyret til militæret. Dette inkluderte M-16-automatgevær og granatkastere.

Reagan begrunnet den økte militariseringen av politiet med «The War on Drugs», og la inn forbehold i 1033-loven om at utstyret de kunne låne skulle forbeholdes utrykk som hadde med narkotika å gjøre.

I 1997, ble dette forbeholdet fjernet, og politiet kunne bruke utstyret til hva de ville. Til og med universitetspolitiet fikk tilgang på militært utstyr.

Opprustning etter 9/11

Etter terrorangrepet den 11. september i 2001, ble ansvaret for terror flyttet fra politiet til militæret i et forsøk på å styrke terrorberedskapen, men politiet fulgte raskt etter, med et ønske om å være bedre rustet for et eventuelt nytt angrep, skriver The Atlantic.

Politiet begynte å kjøpe eget militært utstyr og i større grad enn før å basere treningen sin på militærtrening. Man ønsket seg en «soldats mentalitet».

10 år senere, da USAs tropper formelt trakk seg ut av krigen i Irak, hadde plutselig militæret et stort overskudd av militært materiale. Også mye av dette utstyret ble gjort tilgjengelig for politiet, inkludert store pansrede biler. I dag har politiet flere hundre av disse i sin besittelse, melder Vox.

Demonstranter kneler med hendene i været foran en rad med politibetjenter i militær bekledning under en demonstrasjon i forbindelse med George Floyds død. Demonstrasjonen fant sted nær Det hvite hus, den 1. juni i år. Foto: Olivier Douliery / AFP
Demonstranter kneler med hendene i været foran en rad med politibetjenter i militær bekledning under en demonstrasjon i forbindelse med George Floyds død. Demonstrasjonen fant sted nær Det hvite hus, den 1. juni i år. Foto: Olivier Douliery / AFP

Les også : FNs menneskerettsråd vedtok rasismeresolusjon uten å nevne USA

– De bryr seg ikke

– Det som er viktig å huske er at det kommer en spesiell mentalitet med dette utstyret, sier Arthur Riser, som har forsket på militarisering av politiet, til Vox.

Riser har gjort undersøkelser blant politibetjenter i USA og spurt dem om hvordan de tror de oppfattes når de bærer militært utstyr. «Skumle» var det hyppigste svaret han fikk. Politibetjentene tror også de blir mer voldelige og aggressive av å bære dette utstyret. Likevel sier majoriteten, 94 prosent, at de ikke har noe problem med det.

– Det virker rett og slett som om de ikke bryr seg, sier forskeren.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden