Tegnell: – Jeg ble nesten en folkehelt

I svensk radio forteller Anders Tegnell detaljert om hvordan de siste månedene har vært i offentlighetens søkelys.
I svensk radio forteller Anders Tegnell detaljert om hvordan de siste månedene har vært i offentlighetens søkelys. Foto: Tt News Agency / Reuters

– De svenske dødstallene er jo forferdelige, sier Anders Tegnell som har frontet det svenske arbeidet mot pandemien. Dette året har han opplevd både alvorlige trusler og nesegrus hyllest.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den nå så kjente svenske epidemiologen var denne uken vert for et radioprogram på svensk P1. I nærmere en time snakker han om sitt liv, men særlig hvordan det siste halvåret med corona-pandemi har satt sine spor.

Han forteller blant annet om trusler og hat som ble spredd om ham på sosiale medier og eposter, men at dette snudde plutselig etter at mobbingen ble omtalt av hans sjef på en pressekonferanse.

Svenskene omfavnet da smitteverneksperten, det ble lagd T-skjorter med bilde av ham, skrevet rap-låter om ham og noen tatoverte ansiktet hans på kroppen:

– Jeg ble nesten en folkehelt i en periode. Jeg blir fortsatt rørt når jeg tenker på det, sier Tegnell i sin sommerprat.

Traff keiseren

I radioprogrammet snakker 64-åringen også om sin barndom i Etiopia og da han traff keiser Haile Selassie, flere års arbeid i Laos og egen innsats for å stanse ebola-epidemien på 90-tallet.

Men det er naturlig nok de siste månedene som de svenske folkehelsemyndighetenes frontfigur i kampen mot corona-pandemien, som får størst plass. Da de første meldingene om det nye viruset kom, var han ikke nervøs.

– Men det ble jo helt annerledes, det ble jo mye verre enn noen kunne ane. Vi har en forferdelig situasjon med flere tusen døde i Sverige, og hundretusentalls døde i verden.

Tegnell slår også fast at Sverige burde gjort mer for å beskytte de eldre.

– Dødstallene i Sverige er forferdelige og burde vært unngått, sier han i P1-programmet.

Han trodde først man kunne unngå dette blant annet fordi eldre gjerne bor adskilt fra andre generasjoner, og ikke som i Italia hvor familiene bor nære hverandre.

– Verden ble gal

I Sverige har mer enn 5200 personer dødd av viruset, mens det i Norge er 249, i Danmark 609 og Finland 327. I Norden er det de eldste som har blitt hardest rammet – mellom 87 og 89 prosent av alle dødsfall i de fire nordiske landene er personer over 70 år, viser en fersk svensk statistikk.

Tegnell gir også uttrykk for sitt syn på hvorfor de ulike nabolandene har valgt ulike strategier. Han mener det kan forklares i blant annet måtene som helsevesenet er organisert på, hvor det varierer fra ekstrem lokal kontroll i Sverige til «totalt sentralt styrt i Norge».

Han syntes «hele verden hadde blitt gal» da de europeiske landene valgte å stenge både landegrensene og samfunnene, til tross for at man tidligere i Europa hadde vært enige om å en tilnærming lik den svenske.

– Men tilfellene ble for mange og det politiske trykket for stort, og Sverige ble da stående alene, sier han.

– Ikke perfekt

Tegnell holder fast ved at man ikke skal stenge skoler og annet. Han mener det fører til andre negative utslag i samfunnet.

– Det skaper ensomhet. At par isolerer seg øker faren for kvinnemishandling. Å bli arbeidsløs og ikke jobbe øker faren for andre sykdommer på sikt, sier han.

– Den svenske strategien har ikke vært perfekt, men på et nivå som svenskene mener er fornuftig, mener Tegnell.

64-åringen mener også det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hva som har vært riktig strategi.

– Jeg ser frem til mer seriøse analyser av vårt arbeid, hvor også andre aspekt vektlegges – for eksempel at våre prognoser for behovet innenfor helsetjenesten ligger veldig nær det som ble resultatet.

Epidemiologen advarer naturlig nok også om at smitten kan blusse opp på nytt, og minner om at folk ikke må gi opp de elementære smittevernrådene om å holde en viss sosial distanse og vaske hendene.