Det går mot forbud for politiets bruk av Clearviews ansiktsgjenkjenning

Det nord-amerikanske selskapet Clearview AI har solgt seg inn til en rekke lands politimyndigheter. De skal sitte på plass en søkbar database med mer enn 3 milliarder bilder, ulovlig kopiert fra Facebook, Youtube, Venmo og millioner av andre nettsteder.

Nylig kunne ABC Nyheter fortelle at Det europeiske personvernrådet (EDPB) mener bruken av Clearview AIs app etter all sannsynlighet var ulovlig, noe Venstre-politikeren Solveig Schytz burde få konsekvenser for norske myndigheters bruk.

Rådet mener blant annet at det er en vesensforskjell for europeisk politi å dele personsensitive data med et privat eid selskap utenfor EØS/EU-området, og deling mellom andre offentlige instanser, fremkommer det i svaret til åtte EU-parlamentarikere.

Det er kjent at Kripos i fjor gjennomførte en prøveperiode med det avanserte, men omstridte systemet for ansiktsgjenkjenning.

EDPBs uttalse går derimot ikke direkte inn og vurderer på bruken av programvaren for etterretning og til forsvar for nasjonale sikkerhetsinteresser, men det påpekes at også dette må skje i samsvar med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Men det er antatt at norske hemmelige tjenester som PST og E-tjenesten har brukt – eller har interesse av å bruke programmet i tilknytning til sine unike systemer – uten at dette har blitt bekreftet offentlig.

Sannsynligvis ulovlig

Appen har vært beskrevet som slutten «på muligheten til å gå langs gata som en anonym person», av New York Times.

EU sier nei til Clearview, og det kan bli forbud i Norge

LES SAKEN

Nå ser det ut til at videre bruk av Clearviews program vil bli stanset i Europa og Norge:

– Det ser ut til at politimyndigheters bruk av en tjeneste som Clearview AI, sannsynligvis ikke ville være i samsvar med EUs databeskyttelsesregime, oppsummerer justisminister Monica Mæland til ABC Nyheter.

Og heller ikke Datatilsynet gir appen store sjanser under dagens regelverk:

– Bruken av Clearview AI bør ikke fortsette, siden det sannsynligvis ikke er lovlig, konkluderer Tobias Judin som er leder for Datatilsynets internasjonale seksjon.

I EBDPs brev konkluderes det med at det må foretas et politisk valg: «Demokratiske samfunn må avgjøre hvilken rolle man ønsker å gi slik teknologi, og hvordan dette så vil påvirke enkeltindividers fundamentale rettigheter og friheter».

– Et sterkt signal

Det var i forrige uke Det europeiske personvernrådet (European Data Protection Board – EDPB) kom med en uvanlig klar uttalelse som svar på henvendelser fra en rekke EU-parlamentarikere. Det norske Datatilsynet er også medlem i dette organet.

– I denne typen saker kan bare EDPB uttale seg generelt – selve saksbehandlingen skjer i hvert enkelt datatilsyn. Derfor er det oppsiktsvekkende at EDPB går så langt i å uttale seg såpass konkret, påpeker Judin.

– Dette er et meget sterkt signal til omverden om at politimyndigheter neppe kan ta i bruk slike verktøy. Her står de europeiske datatilsynene samlet, opplyser seksjonssjefen i en epost til ABC Nyheter.

PST og E-tjenesten tause om Clearview

LES SAKEN

Datatilsynet har sendt krav om redegjørelse til politiet, UDI og tolletetaten om saken. De to siste etatene har allerede gjort det klart at de ikke benytter seg av denne appen.

Ikke installert hos politiet

Etter at Venstres Solveig Schytz tok opp saken med justisministeren i Stortinget, ble det sendt ut en ordre til norske instanser (15. april i år) om at all videre bruk skulle stanses i påvente av en rettslig avklaring hos EDPB.

Mælands ordre gikk til ni underliggende virksomheter i hennes departement, samt til tre andre departementer. Blant de som fikk ordren var Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Sivil klareringsmyndighet (SKM) og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). I tillegg sendte Forsvarsdepartementet skrivet til Etterretningstjenesten.

– Som jeg viser til i mitt svar til stortinget, så har Politidirektoratet opplyst at Clearview AI ikke er installert i politiets systemer, sier Mæland også.

Justis- og beredskapsdepartementet (JBD) har ennå ikke hatt en grundig gjennomgang av uttalelsen fra EDPB, opplyser Mæland som likevel gir uttrykk for at videre bruk «sannsynligvis ikke» samsvarer med EUs regler for personvern.

Et annet aspekt ved selskapet Clearview er at de skal ha solgt programmet til private selskaper og stater som mistenkes for å bruke det i jakten på for eksempel homofile og politiske motstandere.

– Dette selskapet har en svært problematisk praksis, og har også autoritære regimer på kundelista, fastslo Solveig Schytz tidligere i uka.