EU sier nei til Clearview, og det kan bli forbud i Norge

I midten av april ba justisminister Monica Mæland (H) om pause for all videre bruk av Clearviews omstridte dataprogram for gjenkjenning av ansikter. Hun ville avvente en vurdering fra Det europeiske personvernrådet, EBPD.

Nylig kom EU-organet med sin konklusjon:

Myndigheters bruk av Clearview AI bryter etter all sannsynlighet med EUs personverndirektiv, og det er tvilsomt om det i noen land finnes et lovlig grunnlag for selskapets applikasjon for ansiktsgjenkjenning.

Den norske justisministerens pålegg om å avvente videre bruk av det amerikanske selskapets programvare, kom etter at Venstre-representanten Solveig Schytz stilte spørsmål om saken i Stortinget.

– Veldig alvorlig

Nå mener Schytz at EDPBs uttalelse sterkt understreker alvorlighetsgraden:

– Denne teknologien må begrenses og reguleres sterkt. Og når EDPB er så tydelige når det gjelder akkurat selskapet Clearview så må det få betydning for Norge også, sier hun til ABC Nyheter, og fortsetter:

– Dette er veldig alvorlig. Stortinget må følge nøye med på utviklingen, og jeg er generelt bekymret over bruken av ansiktsgjenkjenningsteknologi.

PST og E-tjenesten tause om Clearview

LES SAKEN

I sitt svar til Schytz bekreftet statsråden at en ansatt i Kripos hadde benyttet seg av Clearviews program høsten 2019, og at dette ble benyttet i 30 dager.

Men da hun sendte ut sin ordre om å stanse videre bruk i påvente av en avklaring hos EDPB, gikk brevet til ni underliggende virksomheter og tre andre departementer.

Blant de som fikk ordren var Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Sivil klareringsmyndighet (SKM) og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). Forsvarsdepartementet sendte senere Mælands skriv om behovet for en rettslig avklaring angående bruken av Clearview til Etterretningstjenesten.

Verken PST eller E-tjenesten har tidligere ønsket å bekrefte hvilke teknologiske løsninger de benytter seg av.

Selskapet problematisk

Clearviews teknologi baserer seg på milliarder av bilder som de ulovlig har kopiert fra blant andre YouTube, Facebook-sider, private twitter-kontoer og andre internettkilder. Selskapets har hevdet at programmet bare ska brukes av justismyndigheter, men de har også solgt det til en rekke andre bransjer som banker og dagligvare.

Tollvesenet vil fange lovbrytere med massedata

LES SAKEN

I tillegg skal også stater som forbyr homofili og undertrykker politiske motstandere, stå på kundelista.

– Dette selskapet har en svært problematisk praksis, og har også autoritære regimer på kundelista, fastslår Solveig Schytz, som samtidig understreker at det er «nødvendig å skille mellom selskapet Clearview og teknologien».

– Jeg mener ikke teknologien skal forbys, men den må reguleres. Og når EDPB er så tydelige når det gjelder akkurat selskapet Clearview så må det få betydning for Norge også.

– Også for de hemmelige tjenestene, hvis de bruker Clearviews programmer?

– Jeg kjenner bare statsrådens svar i Stortinget, men mener EDPBs uttalelse må få konsekvenser for all bruk i Norge av denne tjenesten, sier hun.

Tidligere i år avviste Tolleetaten at de brukte Clearview AIs app for å spore og gjenkjenne ansikter. I et svar til Datatilsynet skriver Utlendingsdirektoratet i begybnnelsen av mai at de ikke har «benyttet seg av Clearview AI i aktive søk eller som del av utprøvning av nye verktøy» og at «Clearview AI ikke skal prøves ut eller benyttes som verktøy før rettslige vurderinger er gjennomført».

--

ABC Nyheter har vært i kontakt med både Datatilsynet og Justis- og Beredskapsdepartementet, men de har så langt ikke svart på konkrete spørsmål om EDPBs vurdering og konsekvenser for Norge.