Svensk forskning: Flerkultur skader ikke tilliten

<p>Her har politiet i Malmö sperret av et stort område etter en skyteepisode i byen. Arkivfoto: Andreas Hillergren / TT / NTB scanpix</p>
Her har politiet i Malmö sperret av et stort område etter en skyteepisode i byen. Arkivfoto: Andreas Hillergren / TT / NTB scanpix

Fortsatt er det sånn at folk stoler på hverandre – både i Sverige og Norden. Den sosiale tilliten skades ikke av flere innvandrere, viser ny svensk forskning.

«Svensker tilstander» har blitt et norsk samlebegrep for at mye av kriminaliteten i Sverige skal henge sammen med betydelig innvandring.

Da svensk politi i fjor høst iverksatte «Operasjon Rimfrost», var den rettet inn mot organiserte gjenger som sto bak bilbranner, drap og en rekke andre brutale voldsepisoder.

Hevnaksjoner mellom kriminelle grupperinger med tilhold i Malmö, Rinkeby og andre steder med sterk konsentrasjon av innvandrere, ble sett i sammenheng med rivalisering innenfor et lukrativt narkotikamarked.

Fra utsiden fremstår ikke Sverige som et samfunn med stor sosial tillit, men det tilbakevises nå i et større forskningsprosjekt.

– Det finnes problem, men dette er svært geografisk begrenset, sier professor Bo Rothstein til ABC Nyheter.

Han er professor i statsvitenskap ved universitetet i Göteborg, og har ledet en omfattende undersøkelse som viser at tilliten mellom folk i Sverige har holdt seg veldig stabilt over lang tid.

Har spurt 21.000

Et hovedfunn er at det ikke finnes grunnlag for å si at økt innvandring og flerkultur minster tilliten. Det baserer seg på en årlig undersøkelse som i 2019 ble sendt ut til 21.000 tilfeldig utvalgte svensker mellom 16 og 85 år. Nesten halvparten svarte på spørsmålene.

«Tillitsnivået mellom mennesker i landets kommuner er høye og veldig stabile over tid», konkluderes det.

– Hvordan kan det forklares, jamfør medieoppslag om No go-zones, bilbranner, uroligheter i Malmø og Rinkeby?

– Det kan ha flere forklaringer, svarer professor Rothstein, og fortsetter:

– Dels at svarprosenten på undersøkelsen ligger rundt 50 prosent, og at mange av de som svarer har liten tillit. Men dette problemet deler vi med alle andre land, så de relativt høye tillits-tallene i de nordiske landene er «for real».

– Det kan også hende sammen med at mediadekningen er sterkt overdriver den generelle betydningen av de problemene du nevner, sier han til ABC Nyheter.

«Kittet i et samfunn»

Universitetets SOM-institutt har nylig gitt ut «Regntunga skyar» hvor tillitsnivåene i samtlige 290 svenske kommuner analyseres, med særlig blikk på flerkultur. (Kapittelet med Rothstein funn ligger ute på nett).

Kommuner med en stor andel innvandrerer skiller seg ikke ut i materialet. Rothstein mener at et økt antall innvandrere, og særlig i årene etter 2015, ikke har forverret den sosiale tilliten blant innbyggerne.

Han aksepterer at det allmenne tillitsnivået sank i forbindelse med flyktingekrisen, men at dette kan knyttes til samfunnsdebatten heller enn andelen innvandrere.

Tilliten mellom folk er høy og stabil over tid, viser undersøkelser utført av blant andre professor Bo Rothstein. Foto: Johan Wingborg / Göteborgs universitet
Tilliten mellom folk er høy og stabil over tid, viser undersøkelser utført av blant andre professor Bo Rothstein. Foto: Johan Wingborg / Göteborgs universitet

«Sosial tillit er kittet som holder et samfunn sammen, og å studere dette i forhold til flerkultur oppleves som ekstra viktig nå hvor motsetninger mellom grupper skaper store spenninger i USA», siteres Rothstein også på i forbindelse med lanseringen av boken.

Skiller seg fra USA

Den akademiske analysen viser at svenskene ligger høyt i en internasjonal sammenheng. Hele 57 prosent er innenfor kategorien «høy tillit» i 2019, mens 12 prosent har «lav tillit».

Dette er tall som gjenfinnes i de øvrige nordiske landene. Men sett i forhold til funn gjort av University of Chicago, så er det bare 30 prosent av amerikanerne som sier seg enig i påstanden om at man i utgangspunktet kan stole på andre.

Rothstein viser også til at de svenske tallene har holdt seg stabile over lang tid. I 1996 var andelen «høy tillit» 58 prosent («lav tillit» hadde samme år 9 prosent), mens antallet har sunket i USA over samme periode.

Men det finnes grupper i Sverige som er overrepresentert i gruppen «lav tillit» – unge, lavt utdannede, arbeidsløse og født utenfor Sverige.

– Hva er det med den svenske samfunnsmodellen som frembringer slikt?

– Lav korrupsjon, og relativt god kvalitet i offentlige institusjoner, svarer professor Rothstein.

Sverigedemokratene

Interessant nok viser tiårene med forskning, at det først de siste 10-15 årene har utviklet seg forskjeller ut fra politisk oppfatning, og hvor personer som stemmer på partier til venstre har en høyere grad av tillit enn de på høyresiden. I løpet av denne perioden har det blitt etablert et nytt høyrevridd politisk parti, Sverigedemokratene (SD), men selv blant deres velgere har andelen som har «høy tillit» økt de siste ti årene – fra 28 prosent i 2008 til 38 i fjor.

– Antageligvis har partiet nå betydelig flere velgere, og består ikke lengre bare av ideologisk sterkt overbeviste nasjonalister, men en bredere velgermasse, tror Rothstein.

– Men er Sverigedemokratene årsak eller virkning i et slikt perspektiv?

– Det er nok begge deler. Men forskjellene mellom høyre og venstre finnes selv om man ser bort fra SD.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært