Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk reagerer sterkt på muligheten for at det er forskningsfusk som fikk Verdens helseorganisasjons (WHO) til å stanse forsøkene med hydroksyklorokin.
– Det er utrolig skruppelløst. Mye tyder på forksningsfusk, og det er jo forferdelig sørgelig for både leger og pasienter, sier Madsen til ABC Nyheter.
WHO tok sin beslutning om å stanse forsøkene med den omstridte malariamedisinen i forrige uke. Det var nødvendig etter at en studie som omfattet 90.000 covid-19 pasienter innlagt på sykehus, hadde funn som tydet på høyere dødelighet og økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser.
Den globale studien startet i Norge, og den første deltageren var en pasient ved Oslo universitetssykehus.
– Det er en stor anerkjennelse for norsk forskning og norsk helsetjeneste at vi er med på denne globale og viktige studien fra starten av, sa statsminister Erna Solberg da forsøkene startet opp i mars.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet var den anerkjente britiske avisen The Guradian som onsdag avslørte selskapet som hadde samlet inn store deler av dataene. Deres gransking viste at et lite selskap fra USA, Surgisphere, ikke kunne forklare verken data eller metodikk.
Avisen fant at det bare hadde en håndfull ansatte, og at det blant disse var en science fiction-forfatter og en porno-modell. Selskapets sjef, Sapan Desai, skal også ha vært involvert i tre rettssaker om uaktsomhet, noe han selv omtaler som ubegrunnede.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTo av verdens ledende medisinske tidsskrifter – The Lancet og The New England Journal of Medicine – har publisert studier basert på data fra selskapet, og hvor Desai har stått som medforfatter.
Etter avsløringene har begge tidsskriftene uttrykt bekymringer, og studiene skal ettergås på nytt.
WHOs Solidarity-studie skulle teste nytte og risiko av ulike legemidler i behandling av covid-19. Hydroksyklorokin var blant legemidlene, og over 400 sykehus i 35 land rekrutterte pasienter.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa det hele ble satt på pause var nærmere 3500 pasienter fra 17 land, deriblant drøyt 120 pasienter fra Norge, inkludert i studien, opplyses det på Legemiddelverkets hjemmesider.
– Dette er et nytt kapittel i den forbløffende historien om hydroksyklorokin og klorokin, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen, som også mener at det var naturlig at WHO satte sine tester på pause.
– Det virker som om dette selskapet er nokså suspekt, sier han med referanse til Surgisphere.
Madsen sier at det vil være veldig pinlig for de anerkjente tidsskriftene hvis det viser seg at de har basert sine artikler på fabrikkerte og unøyaktige data.
– Det vi trenger er gode studier med sikre svar. Vi står i fare for å havne i to grøfter. Den ene er at man kan komme til å bruke behandling uten effekt, og den andre er at behandlinger som virker blir forkastet.
Den aktuelle malariamedisinen hydroxyklorokin er den samme som USA president Donald Trump gjorde kjent da han først omtalte den, så brukte den og så sa han hadde sluttet å bruke den.
