Advarer mot satellittkonstellasjoner: – Setter nattehimmelen vår i fare

Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix
Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix

Den spektakulære utsikten til stjernene på en klar, mørk natt trues ifølge astronomer av næringslivets planer om å sende opp titusenvis av satellitter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Teknologiselskaper har allerede begynt å plassere et stort antall megakonstellasjoner av satellitter i lav bane over jordkloden – et steg i retning av å kunne ekspandere internettilgang og åpne for nye markeder i utviklingsland.

Men mens selskapene trenger tillatelser før de kan sette i gang satellittene sine, er det intet globalt organ som fører tilsyn med virkningen en slik bølge av synlige romfartøy vil kunne ha på nattehimmelen vår. Spesielt synligheten av stjerner på nattehimmelen.

– Vi vil miste forbindelsen til naturen, sa Ruskin Hartley, administrerende direktør i International Dark-Sky Association (IDA), da han la frem sine bekymringer under en presentasjon på et møte i American Astronomical Society i Honolulu onsdag denne uken.

– Vi må sørge for at folk som liker å være ute under en mørk himmel blir inkludert og får en stemme i debatten og dialogen, fortsatte han.

Etterlater seg merker på bilder

Mandag lanserte Elon Musks SpaceX en tredje gruppe med 60 Starlink-satellitter som videresender internett til Jorden. Selskapet har sikret seg tillatelse fra FCC (den amerikanske føderale kommunikasjonskommisjonen til å lansere 12 .000) Starlinks og søker nå godkjenning for å kunne styrke konstellasjonen med ytterligere 30.000.

Andre firmaer, som Amazon, Samsung, Oneweb og Telesat, har alle planer for mindre konstellasjoner.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: I februar 2018 skjøt SpaceX opp det som var verdens kraftigste romrakett, Falcon Heavy. Elon Musks personlige Tesla var med i lasten

I fjor delte astronomer sin bekymring for at så mange satellitter, som langt overgår de 5000 som allerede er i bane i dag, ville kunne påvirke deres observasjoner. Forskere ved Large Synoptic Survey-teleskopet i Chile oppdaget at satellitter etterlater seg «striper» over mange av bildene deres, særlig når det er skumring og daggry.

– Uavhengig av om folk er profesjonelle astronomer eller individer som aldri har sett gjennom et teleskop, så forenes vi av en følelse av ærefrykt og følelsen av å se på det sublime når vi er ute under en klar, mørk himmel, uttalte Hartley før han fortsatte:

– Det er følelsen av at du ser inn i universets dyp. Folk søker til steder de kan dra til og nyte en uhindret utsikt over nattehimmelen. Men dersom vi skal sette opp dette sløret med bevegelige gjenstander og det ikke lenger er noen steder igjen der vi kan gjøre det, hva vil det komme til å bety for oss?

Tre viktige regler

Med 12 .000 nye satellitter i lav bane over Jorden, vil omtrent et halvt dusin kunne være synlig til enhver tid på en mørk nattehimmel.

– Og dette tallet vil kunne vokse til to dusin dersom det kommer ytterligere 40.000 satellitter, advarer Hartley.

Som et tiltak for å minimere synligheten av satellittene oppe på nattehimmelen, sier SpaceX at de i fremtiden vil male undersiden på satellittene svart.

Hartley oppfordret ellers satellittbedriftene til å støtte tre prinsipper som IDA h ar utarbeidet for å beskytte den mørke himmel en rundt om i verden:

  1. Det første prinsippet er å sikre at satellittene ikke er lyse nok til å bli sett med det blotte øye, selv på steder med mørk himmel.
  2. Den andre regelen oppfordrer selskaper til å sørge for at satellitter sjelden tumler og skaper «fakler» på nattehimmelen.
  3. Den tredje regelen er at firmaene må spille med åpne kort og informere om når de sender opp satellitter, hvor disse går i bane og hvordan firmaene tenker hente enhetene ned igjen når de ikke lenger skal benyttes.

– Fantastisk ressurs

De som vil bli sterkest berørt av selskapenes planer om å ekspandere antallet satellitter i verdensrommet, er parker og reservater der nettopp nattehimmelen er det store trekkplasteret for turister og tilreisende. Et par eksempler er Exmoor nasjonalpark i Storbritannia og River Murray-reservatet i Australia.

Ofte har lokalsamfunnet brukt år på å samarbeide med ulike råd og bedrifter for å minimere lysforurensning som tilslører stjerner og planeter som ellers er synlige på klare netter.

(Saken fortsetter under)

Stjerneklart og vakkert på nattehimmelen over fjellandskapet i Exmoor nasjonalpark. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
Stjerneklart og vakkert på nattehimmelen over fjellandskapet i Exmoor nasjonalpark. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

– Nattehimmelen er en fantastisk ressurs som alle kan glede seg over, uansett grad av utstyr eller kompetanse, uttalte Hayden Goodfellow ved Kielder Observatory i Northumberland og Kielder Water and Forest International Dark Sky Park.

– I Northumberland er vi stolte av å tilby utsikt over himmelen, fri for kunstig blending. Det er ingen tvil om at antallet satellitter som blir foreslått vil ha innvirkning på vår utsikt mot himmelen. Men vi er håpefulle til at SpaceX og andre selskaper vil samarbeide med det astronomiske fagmiljøet for å minimere sin innvirkning på observasjonene.

– En følelse av håpløshet

Jo Richardson er grunnlegger av Space Detectives, et selskap som er finansiert av Storbritannia og europeiske romfartsorganisasjoner. Under møtet i Honolulu sa hun at økende lysforurensning allerede betyr at mange skolebarn ikke klarer å få øye på selv de vanligste stjernekonstellasjonene.

– Mange steder har den urbane spredningen allerede utslettet mye av nattehimmelen. Vi snakker om plast i verdenshavene og forurensning i luften, men det er aldri blitt lagt vekt på lysforurensning, advarte Richardson før hun fortsatte:

– Barn vokser opp uten noen gang å ha sjansen til å se opp på den mørke himmelen. Det er ikke nok at vi kjemper mot lysforurensning fra jorden, nå er vi nødt til å bekjempe det fra verdensrommet også. Det er en følelse av håpløshet. Det er en følelse av at folk rett og slett ikke forstår det.

Opprinnelig publisert på The Guardian. Saken er oversatt og tilrettelagt for ABC Nyheter av Roger Grosvold.

Personvernpolicy