Kobolt-industrien:Kongolesiske familier saksøker teknologigiganter for å ha medvirket til død og skade

Dette bildet tatt 23. mai 2016 viser en kvinne og et barn som knuser steiner hentet opp fra en koboltgruve i Lubumbashi i Kongo.
Dette bildet tatt 23. mai 2016 viser en kvinne og et barn som knuser steiner hentet opp fra en koboltgruve i Lubumbashi i Kongo. Foto: Junior Kannah / AFP/NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

14 familier saksøker selskaper som Apple og Tesla for å ha medvirket til dødsfall, lemlesting og alvorlige skader på mindreårige barn mens de jobbet med å utvinne kobolt til teknologiindustrien i DR Kongo. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi vil gjøre alt vi kan for å få rettferdighet raskt for barna vi representerer. I mine 35 år som menneskerettighetsadvokat har jeg aldri sett en så ekstrem utnyttelse av uskyldige barn i en så stor skala, sier advokat Terry Collingsworth, som leder søksmålet, i en pressemelding.

Det 79 sider lange søksmålet er fremmet på vegne av 14 familier, som har opplevd at barn i familien har dødd eller blitt alvorlig skadd i gruveulykker i den uregulerte delen av kobolt-industrien i DR Kongo.

Teknologiselskapene som blir saksøkt er Apple, Alphabet (Google), Tesla, Microsoft og Dell. De blir anklaget for å medvirke til brudd på menneskerettighetene, tvangsarbeid, død og alvorlig skade i et søksmål fremmet av International Rights Advocates i USA den 15. desember.

«Selskapene gjør ingenting»

Kobolt er et helt nødvendig mineral i produksjonen av teknologiprodukter med ladbare litium-ion-batterier. Hver eneste smarttelefon, smartbrett, laptop og elbil i verden trenger kobolt for å kunne lades.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mellom 60 og 70 prosent av verdens kjente koboltreserver finnes i DR Kongo. Hoveddelen av industrien foregår i relativt godt regulerte gruver, men rundt 20 prosent av kobolt-industrien i landet foregår i såkalte håndverksgruver. Der er barnearbeid, dårlig sikkerhet og menneskerettighetsbrudd utbredt.

«Det er vel dokumentert at de unge barna som utvinner de saksøktes kobolt ikke bare blir tvunget til å arbeide fulltid i ekstremt farlige gruvejobber som går på bekostning av deres utdanning og framtid, de blir også regelmessig lemlestet og drept», heter det i pressemeldingen fra advokatene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Istedenfor å hjelpe disse barna med en ubetydelig del av deres enorme velstand og makt, gjør disse selskapene ingenting annet enn å fortsette sin utnyttelse av billig kobolt utvunnet av barn som blir ranet for sin barndom, sin helse og, for altfor mange, sine liv», står det videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I det 79 sider lange søksmålet underbygger saksøkerne påstandene sine ved å vise til eksisterende dokumentasjon om forholdene i Konge. De viser til rapporter fra Amnesty International og UNICEF om forholdene i gruvene, i tillegg til artikler publisert i Washington Post og the Guardian.

IRA vil i tillegg benytte Siddharth Kara som ekspertvitne i saken. Han har tidligere gjennomført akademiske studier om forholdene i håndverksgruvene, og har jobbet med å dokumentere moderne slaveri og barnearbeid i 19 år.

På oppdrag fra familienes advokater har han reist til DR Kongo for å fotografere forholdene for barnearbeidere i kobolt-industrien som en del av søksmålet.

Falt ned i hull – lam fra brystet og ned

En gutt som omtales som John Doe 1 i søksmålet var 9 år gammel da han begynte å jobbe på overflaten med å plukke steiner som inneholdt kobolt og selge dem videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da han var 15 år gammel begynte han å jobbe som «menneskelig muldyr» i en kobolt-gruve saksøkerne mener å kunne knytte til Apple, Google, Samsung, Microsoft, Dell og Tesla.

John Doe 1 jobbet med å frakte 30 kilo tunge sekker med kobolt ned fra toppen av et ustabilt berg av stein. Hver tur var omtrent 700 meter lang. Dagslønnen hans lå på under én dollar, mellom 70-95 cent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

15. september 2016 falt 15-åringen ned i et hull på vei ned fra toppen. Han falt 5-6 meter ned, og mistet bevisstheten. Andre arbeidere dro han opp av hullet og kontaktet foreldrene hans. Moren og faren hans kom og fant han liggende alene ved ulykkesstedet.

Gutten brakk ryggraden på tre ulike steder. Han er nå lam fra brystet og ned og kan nesten ikke bruke armene sine.

Aktuelt: Ikke nok metaller til fornybarsatsing - må stole på Kina

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under)

Dette bildet fra 16. februar 2018 viser biter av rå kobolt etter første behandling på en fabrikk i Lubumbashi i Kongo. Herfra blir kobolten transportert ut av landet, hovedsaklig til Kina, for videre behandling og produksjon. Foto: Samir Tounsi / AFP/NTB scanpix
Dette bildet fra 16. februar 2018 viser biter av rå kobolt etter første behandling på en fabrikk i Lubumbashi i Kongo. Herfra blir kobolten transportert ut av landet, hovedsaklig til Kina, for videre behandling og produksjon. Foto: Samir Tounsi / AFP/NTB scanpix

16-åring måtte amputere beinet – nå skylder han penger

Søksmålet inneholder blant annet bilder av skadene til noen av barna. Et av dem viser en 16 år gammel gutt, omtalt som John Doe 3 i søksmålet, som mistet venstre bein i en gruverelatert ulykke 3. juli i år.

Han var i ferd med å forlate gruveområde på en motorsykkel lastet med tre sekker kobolt, som til sammen veide minst 210 kilo. Da han kjørte inn på hovedveien ble han påkjørt av en lastebil som fraktet kobolt. Beinet hans ble knust i ulykken, og ble deretter amputert på sykehuset. Sjåføren stakk av fra ulykkesstedet.

John Doe 3 står nå i gjeld til sykehuset, samtidig som han har tapt arbeidsevnen.

John Doe 3 har jobbet i kobolt-industrien siden han var 14 år, og tjente rundt 9 amerikanske dollar i uken. Faren hans døde for mange år siden, han har seks søstre, og måtte slutte på skolen for å jobbe da han var 11 år gammel, da moren ikke hadde råd til å betale for skolegang lenger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De siste årene har han stått for hovedinntekten til familien. Nå som John Doe 3 ikke lenger kan jobbe, har familien sunket ned i større fattigdom enn noen gang tidligere.

Familiens advokater mener å kunne knytte guttens arbeidsgiver til Apple, Dell og Microsoft gjennom leverandørkjeden.

Et viktig poeng saksøkerne fremmer i søksmålet er at de mener de internasjonale teknologigigantene er klar over at deler av kobolten de bruker i sin produksjon kan komme fra underleverandører som benytter barnearbeid og bryter menneskerettigheter.

I søksmålet navngis flere underleverandører advokatene i saken mener de kan knytte direkte til de saksøkte selskapene.

Ny Amnesty-rapport på gang – lite bedring å spore

Det vises til en anerkjent Amnesty-rapport fra 2016 i søksmålet, som dokumenterer at barn ned i 14-årsalderen jobber nede i usikrede gruver i inntil 24 timer i strekk for luselønn. Rapporten dokumenterer også at barn ned i 7-årsalderen jobber over bakken med arbeid tilknyttet gruvene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Amnesty laget en ny rapport i 2017 der de kartlegger og følger opp 29 av de store elbil-produsentene og teknologiselskapene. Nå er Amnesty i ferd med å utarbeide en ny rapport om forholdene i håndverksgruvene i DR Kongo, som kommer på nyåret.

– Våre folk var der nede for å dokumentere nå i november. Da så vi at det fremdeles er store utfordringer og problemer knyttet til håndverksgruvene i Kongo, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty Norge til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Organisasjonen skulle ønske det hadde skjedd drastiske, positive endringer i industrien gitt det økende fokuset på menneskerettighetsbrudd og barnearbeid knyttet til kobolt-utvinning.

– Vi har sett litt fremgang i hva de kongolesiske myndighetene selv har gjort. Dessverre er det helt tydelig for oss at håndverksgruvene i stor grad fremdeles er helt uregulerte. På besøket vårt sist måned så vi at bruken av barnearbeid er omfattende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De kan ikke si at de ikke visste

Gitt Amnestys ferske dokumentasjon på barnearbeid og menneskerettighetsbrudd, er ikke Ekeløve-Slydal overrasket over søksmålet som nå kommer.

– Søksmålet handler om at disse store, internasjonale selskapene ikke gjør nok for å endre de forholdene som de nå vet eksisterer i håndverksgruvene i Kongo. Jeg tror diskusjonen i domstolen blir i hvor stor grad selskapene har gjort noe, eller prøvd å gjøre noe, for de kan ikke si at de ikke visste.

– Er vi sikre på at selskapene vet?

– Etter at vi publiserte den første store rapporten vår, laget Amnesty en ny rapport og kontaktet 29 av de store, internasjonale selskapene innen teknologibransjen og elbilproduksjon og opplyste dem om forholdene ved håndtverksgruvene i DR Kongo. Derfor mener vi det stemmer at disse selskapene vet. Vi har vært i kontakt med dem alle sammen og bedt om innsyn i deres leverandørkjeder for kobolt. Ingen av dem kunne eller ville gi oss den informasjonen i 2017.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter i næringsliv (UNGP) ble vedtatt i 2011. Ekeløve-Slydal påpeker at i henhold til denne FN-standarden har selskapene et ansvar for å respektere menneskerettighetene, ha oversikt over leverandørkjedene sine, sikre at arbeidsforhold er i tråd med menneskerettighetene, og at barnearbeid ikke forekommer.

– I tillegg ser vi en utvikling hvor flere europeiske land innfører stadig strengere lovverk på dette feltet. I 2017 innførte Frankrike en aktsomhetslov som pålegger franske selskaper å gjøre grundige aktsomhetsvurderinger for å kartlegge risikoen for menneskerettighetsbrudd i egen virksomhet og leverandørkjede.

De er videre pålagt å gjøre de nødvendige tiltak for å forebygge risikoen for å bryte menneskerettighetene.

England har en anti-moderne slaverilov, og i Norge er det nylig blitt lagt frem et lovforslag om å pålegge norske selskaper en informasjons- og aktsomhetsplikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Gitt den internasjonale utviklingen med tydelige forventninger og etter hvert krav til selskaper om å respektere menneskerettighetene i egen virksomhet og leverandørkjede, er det på sin plass å forvente at det kan komme en domsavsigelse mot selskapene her for at de ikke har ivaretatt sitt ansvar.

Les også: Fredsprisvinner Mukwege ut mot batteriindustrien: – Vi har alle ansvar for konflikten i Kongo

Dette sier teknologi-selskapene

Den britiske avisen the Guardian har forsøkt å få kommentarer i saken av samtlige selskapene navngitt i søksmålet. Google og Tesla har ikke svart på henvendelsene deres, og har heller ikke kommet med noen offentlig uttalelse i forbindelse med saken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Apple sier selskapet er forpliktet til å utvinne råmaterialer på en ansvarlig måte, og at de har bransjens høyeste standarder til leverandørene. Videre sier selskapet:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I 2014 var vi de første som startet å kartlegge leverandørkjeden vår for kobolt, og siden 2016 har vi publisert en liste over alle våre identifiserte koboltraffinerier hvert år. Hvis et raffineri ikke er i stand til eller ikke ønsker å møte våre bransjestandarder, fjerner vi dem fra vår leverandørkjede. Vi har fjernet seks koboltraffinerier i 2019.

Dell sier selskapet er forpliktet til ansvarlig utvinning av råmaterialer, og til å sørge for at det ikke skjer brudd på menneskerettighetene. Videre nekter Dell for at de kjenner til menneskerettighetsbrudd i egen leverandørkjede, og sier de vil undersøkelse anklagene som er reist mot dem.

– Vi har aldri bevisst brukt leverandører som bruker ufrivillig arbeid, tvilsom rekrutteringspraksis eller barnearbeid. Vi jobber sammen med leverandører for å håndtere utvinningen ansvarlig. Dersom vi finner at en leverandør har opptrådt feil, vil vi fjerne den leverandøren fra vår leverandørkjede.

En talsperson fra Microsoft sier til den britiske avisen Daily Telegraph:

– Hvis det er tvilsom oppførsel eller mulig brudd hos en av våre leverandører, vil vi undersøke det og ta grep.