Forsker: – Vi kommer garantert til å se nåtidens Berlin-murer falle

Video: Verdens grensemurer tilsvarer 887 Berlin-murer.

PRIO-forsker Pavel Baev håper å se flere murer falle før han pensjonerer seg om syv år. Anne Hege Simonsen har skrevet bok om Israel-muren, og synes ikke det virker fullt så lovende. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er 30 år siden Berlinmuren falt. Det var en historisk hendelse som fikk mange til å se for seg en verden totalt uten murer. Likevel har vi i dag fem ganger så mange murer i verden.

Globalisering, populisme og frykten for terror er noen av grunnene til at vi ser et dramatisk økende antall murer bygges verden rundt.

– This is it!

Forsker ved Peace Research Institute Oslo (PRIO), Pavel Baev, var til stedet da Berlinmuren falt. Opprinnelig russisk, reiste han fra Moskva til Øst-Berlin i 1989. Den unge statsviteren skulle på seminar og befant seg plutselig midt oppi en av de mest omtalte hendelsene i moderne historie.

– Selve seminaret gikk rolig for seg, men så var det kaffepause og det som møtte oss var totalt kaos. Alle spurte hverandre «Hva skjer nå?» sier han til ABC Nyheter.

Om kvelden gikk Baev til Alexanderplatz hvor han forteller at stemningen var elektrisk.

– Det var ingen ledere der, ingen høyttalere eller musikk. Bare en utrolig følelse av spenning, husker han.

– Og så kom nyheten: «This is it!» Nå skjer det.

– Murens fall var som en gave

Da han kom tilbake til Moskva, med hodet fullt av det utrolige som hadde skjedd, opplevde Baev og kollegene hans at myndighetene ønsket å dysse ned det som hadde skjedd.

– Det var en følelse av at nå kan det ikke vare. To år senere hadde hele det sovjetiske systemet brutt sammen totalt.

Han kjenner seg ikke igjen om den typiske fortellingen om at man trodde at nå skulle alle murer falle, som fulgte Berlinmurens fall i store deler av vesten.

– I Vest-Tyskland var Berlinmurens fall som en gave, det bare skjedde, uten at de trengte å jobbe for det. I øst opplevde man det som resultatet av vår motstand - det var vårt øyeblikk i historien.

Les også: 30 år siden Berlinmurens fall

Tror dagens murer også vil falle

I et telefonintervju med ABC Nyheter forteller Baev at dagens murer blir stadig mer befestede.

– Murene i dag er mer truende og betydningsfulle, de rammer flere mennesker - ikke bare i antall men også i omfang. Ta Kinas internett-mur, for eksempel. Den rammer en syvendedel av verdens befolkning, påpeker han.

– Det finnes murer i dag som ingen så for seg under den kalde krigen, murer som skiller land inni det gamle Sovjet.

Han trekker frem grensemurene mellom Armenia og Aserbajan, og Russland og Ukraina.

– Russland-Ukraina-muren må være den såreste muren i Europa i dag, sukker han.

– Så nei, Berlinmurens fall symboliserte ikke begynnelsen på slutten, sånn som mange trodde da.

– Kommer vi til å se dagens Berlinmurer falle?

– Såklart! Nødvendigvis, utbryter Baev med ny energi.

– Et hvert autoritært regime lever i frykt for silke lederløse bevegelser. Bare se på den arabiske vår! Selv om ikke det gikk så bra. Men vi kommer til å se mange slike hendelser igjen.

– Hvor da?

– Desidert i Venezuela. Men Russland tør jeg ikke komme med spådommer for. Jeg kan bare si at regimets stabilitet er helt fake. Og jeg håper det avvikles før jeg pensjonerer meg om syv år.

Pilarer for autoritære regimer

Baev mener murene er mer enn fysiske blokader.

– Disse murene er ikke bare murer men også pilarer som undertrykkende regimer hviler på. Bortsett fra Trump sin mur, da. Den er bare en refleksjon av stilen til en enkelt president, ler han.

– Men i Venezuela og Kina er murene slike pilarer. Og Berlinmuren var det. Men det er klart – vi bør ikke plassere disse murene i bare en kategori.

– Hvorfor er murer så populære blant statsledere om dagen?

– Det er et utfordrende spørsmål. Murenes popularitet henger tett sammen med den økende populismen i verden, særlig den nasjonalistiske populismen.

Han trekker frem at stadig flere statsledere snakker om å skjerme sine egne innbyggere fra innbyggerne i nabolandet, og om styrking av egen identitet.

– Noen murer er fysiske, ja, men proteksjonisme er den ultimate mur. Brexit, for eksempel. Det må jo være kroneksempelet på moderne mur-bygging.

Både et maktsymbol og et symbol på avmakt

Førsteamanuensis i journalistikk ved Fakultet for samfunnsvitenskap på OsloMet Anne Hege Simonsen er en av forfatterne bak boken Mur – delt landskap i Israel og Palestina. Hun var ikke selv til stedet under Berlinmurens fall, men opplevde at muren og det den representerte preget oppveksten.

– Jeg er jo fire år yngre enn Berlin-muren, så den ble nesten en eksistensiell greie da jeg vokste opp.

– Hvorfor ser vi så mange murer plutselig?

– 11. september hadde nok mye å si. Å skulle beskytte sitt eget territorium fra terror ble et påskudd for mange ting, også å bygge murer. Men jeg mistenker at det er for å vise at man gjør noe, forteller Simonsen.

– Murer er jo en slags maktsymbol, men de er også symboler på avmakt. Hvis man må bygge en mur så betyr det jo egentlig at man ikke har klart å løse en situasjon på en annen og bedre måte, sier hun.

– Det man gjør med disse murene er egentlig å bygge politikk inn i landskapet.

Simonsen er også en av mange som mener at den raske globaliseringen har spilt en viktig rolle.

– Da Berlin-muren falt ble vi lovet mer demokrati, og fri flyt av kapital og ideer. I dag ser vi en politisk motreaksjon hvor territorium kanskje spiller en ny rolle. Så kom flyktningkrisen og satte alt dette på spissen. Fri flyt av mennesker er åpenbart ikke ønsket.

– Vi må snakke mer om mur

– Er murene annerledes nå enn på Berlinmurens tid?

– Mye er likt. De rike bygger murer mot de fattige. Ofte sies de å være midlertidige, men blir stående i mange år. Det er jo Berlinmuren et eksempel på, sier Simonsen.

– Samtidig har kanskje begrunnelsene endret seg noe: Man snakker mindre om frykt for okkupasjon og invasjon, og stadig mer om ulovlig innvandring og terror.

– Tror du vi kommer til å se dagens Berlinmurer falle?

– Vi får jo håpe. Det var jo ingen som trodde at Berlinmuren skulle falle, sier Simonsen, men legger til:

– Jeg er ikke så sikker. Nei, det virker ikke så veldig lovende.

– Men det jeg vet er at vi må snakke mer om murene. Ta de spanske enklavene i Marokko, for eksempel. De tenker vi for lite på!

– Vi tror det er langt unna, men ettersom Norge et med i Schengen, er det jo faktisk vår egen yttergrense det er snakk om. Og på denne grensen har man en ganske begredelig menneskerettighetssituasjon, sier hun.

– Vi må synliggjøre de politiske strukturene som murer er.

Video: Flukten over Berlinmuren – 191 mennesker ble skutt:

Personvernpolicy