30 år siden murens fall

Flukten over Berlinmuren kostet 136 mennesker livet

Video: Det er 30 år siden Berlinmurens fall.

Byggingen av Berlinmuren ble innledet 13. august 1961. Den skulle stå en hel mannsalder.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Denne helgen er det 30 år siden Berlinmuren den falt.

Fjerningen av det forhatte byggverket, i byen som i seg selv var et Europa i miniatyr, ble et symbol på sovjetkommunismens endelikt i Europa.

Det ble også slutten på et liv i ufrihet for østtyskere, og gjensyn med venner og familie etter nesten 30 år for tyskere på begge sider av muren.

Fakta om Berlinmuren

Byggingen av muren mellom Øst- og Vest- Berlin begynte 13. august 1961.

Muren var en fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder satt opp av myndighetene i det kommunistiske Øst-Tyskland (DDR).

De vestlige bydelene i Berlin var formelt kontrollert av USA, Storbritannia og Frankrike, men tett knyttet til Vest-Tyskland. Vest- Berlin var fullstendig omgitt av østtysk eller sovjetisk-kontrollert territorium.

Muren ble selve symbolet på splittelsen mellom øst og vest i Europa under den kalde krigen, da den kommunistiske Sovjetunionen og det markedsliberalistiske, demokratiske USA sto i spissen for hver sin blokk.

Å flykte ut av Øst-Tyskland – enten det skjedde i Berlin eller andre steder – ble av det østtyske regimet betraktet som «republikkflukt». Det var jevngodt med landsforræderi.

Flere enn 100.000 innbyggere av DDR forsøkte i årene fra 1961 til 1989 å flykte over grensen til Vest-Tyskland. Over 600 døde under fluktforsøkene, og av disse ble minst 136 drept ved Berlinmuren.

Grenseovergangene i Berlin ble åpnet 9. november 1989, uten at et skudd ble løsnet. I stedet ble begivenheten en gigantisk folkefest. I dag står bare noen få rester av Berlinmuren igjen som minnesmerker.

(Kilder: AFP, DPA, NTB)

I løpet av de 28 årene muren sto ble 191 personer skutt og flere tusen ble fengslet i fluktforsøk. Tilsammen mistet 136 mennesker livet i forsøket på å komme seg fra øst til vest.

Se video øverst i saken!

Muren falt da regimet i det daværende Øst-Tyskland bestemte seg for å åpne grenseovergangene i Berlin 9. november 1989. Men denne begivenheten hadde en lang forhistorie, som egentlig begynner med Tysklands deling etter nederlaget i andre verdenskrig.

Byggingen av Berlin-muren ble innledet 13. august 1961. Gater ble delt i to, familier splittet og nabolag gikk i oppløsning da østtyske soldater og bygningsarbeidere først satte opp piggtrådsperringer, som senere ble erstattet av betongelementene i en virkelig mur.

Berlin lå som en «øy» inne på østtysk område, over 100 kilometer fra nærmeste punkt på grensen mot Vest-Tyskland. Den 1.381 kilometer lange tysk-tyske grensen lenger vest hadde vært sperret av piggtrådgjerder og minefelt helt siden 1952.

Muren ble stående i over 28 år, og minst 136 mennesker ble drept i forsøk på å flykte fra Øst-Berlin til vest.

Fakta om kommunismens fall i Øst-Europa

1985: Mikhail Gorbatsjov blir valgt til Sovjetunionens leder. Han igangsetter et reformprogram kjent som glasnost – åpenhet. Under hans styre løsner Sovjetunionen gradvis kontrollen de har hatt over landene i Øst-Europa siden andre verdenskrig.

11. januar 1989: Ungarns kommunistiske ledelse vedtar å innføre flerpartisystem.

6. februar: Den polske regjeringen innleder forhandlinger med den opposisjonelle fagbevegelsen Solidaritet. Partene undertegner 3. april en avtale om å legalisere Solidaritet og avholde frie valg.

4. juni: Solidaritet vinner valget i Polen.

27. juni: Utenriksministrene i Østerrike og Ungarn foretar en symbolsk kutting av piggtråd på grensen mellom de to landene.

19. august: Rundt 600 østtyskere tar seg over grensen fra Ungarn til Østerrike under en symbolsk piknik.

September – oktober: Omfattende demonstrasjoner mot det østtyske regimet.

10.–11. september: Ungarn lar østtyske borgere fritt reise til Vesten.

7. november: Regjeringen i Øst-Tyskland går av, og det skjer endringer i ledelsen av landets kommunistparti.

9. november: En folkemasse begynner å demontere Berlinmuren etter at en talsmann for kommunistpartiet har lovet at grensen skal åpnes umiddelbart. Store menneskemengder strømmer over grensen i Berlin.

10. november: Bulgarias president Todor Zjivkov blir avsatt. Hans etterfølger lover demokratisering.

24. november: Ledelsen i det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet går av etter omfattende demonstrasjoner.

25. desember: Romanias president Nicolae Ceausescu og hans kone Elena blir henrettet etter en provisorisk rettssak som finner sted under en væpnet omveltning i landet.

29. desember: Václav Havel blir Tsjekkoslovakias første ikke-kommunistiske president siden 1948.

1990: Valg holdes i løpet av året i delrepublikkene som utgjør Jugoslavia. De fleste valgene blir vunnet av nasjonalister. Flere av dem får sentrale roller i krigene som bryter ut i løpet av 90-tallet.

Mars–mai 1990: Litauen, Estland og Latvia erklærer uavhengighet fra Sovjetunionen. Sovjetiske myndigheter forsøker å hindre løsrivelsene.

18. mars 1990: Kommunistene taper valget som holdes i Øst-Tyskland.

3. oktober 1990: Tyskland gjenforenes, og det kommunistiske DDR opphører å eksistere.

1991: Sovjetunionen går i oppløsning, og Mikhail Gorbatsjov går av. President Boris Jeltsin blir Russlands første leder etter unionens fall.

(Kilder: Reuters, DPA, AFP, SNL, Encyclopædia Britannica, NTB)

Da muren til slutt falt, skyldtes det ikke bare uro innad i DDR, der særlig kirkene ble samlingssteder for en stille og stadig voksende protest.

Noen år tidligere hadde den reformvennlige Mikhail Gorbatsjov kommet til makten i Sovjetunionen. Ringvirkningene av hans reformer bidro til at kommunist-regimene kollapset over hele Øst-Europa.

I 1990 ble de to tyske statene gjenforent. Sovjetunionen gikk i oppløsning året etter, og den kalde krigen var dermed over.

Les også: Østtyskere føler seg som andreklasses borgere

Personvernpolicy