Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det stormer rundt Trumps utenrikspolitikk. Nære allierte sier nå åpenlyst at de ikke lenger stoler på at USA som en garantist for egen sikkerhet.
Samtidig har USAs president Donald Trump bidratt til å så tvil om hvorvidt USA er villige til å sette makt bak verbale trusler som fremsettes mot USAs fiender.
– Vingling er helt klart et nøkkelord for Trumps utenrikspolitikk. Trump vil egentlig ut og vekk, men av og til gjør han likevel det motsatte. USAs rivaler og fiender begynner og lære Trump å kjenne. De erfarer at de kan ta større risiko. Trump truer med krig, men så trekker han seg, forklarer Midtøsten-ekspert Jo Jakobsen ved NTNU.
Les også: Pompeo: Trump er forberedt på å gripe inn når amerikanske interesser er truet
De siste månedene har Trump raslet med sablene overfor Iran. Bakgrunnen for de militære truslene er flere alvorlige episoder mot internasjonal oljetransport i
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Hormuzstredet, det voldsomme droneangrepet mot Saudia-Arabias største oljeanlegg og iranernes omstridte atomvåpenprogram.
Gjentatte ganger har Trump truet Iran med alvorlige konsekvenser, og at USA når som helst er klar til krig og gjengjeldelse. Også i forhold til Nord-Korea har Trump tidligere truet med bruk av massiv militær makt, som en del av «diplomatiet».
– Vi ser at amerikanerne backer ut fra konfliktområder. Trump ønsker å unngå at militære styrker havner i kamper og blir sittende fast i konfliktområder. Dette sender et budskap til USAs fiender og rivaler om at de kan gå enda lenger, at de kan ta større sjanser og presse hardere i konfliktspørsmål, mener Jakobsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen vel så viktig er signalet dette sender til USAs allierte i Midtøsten. Kan de virkelig stole på at USA stiller opp den dagen det smeller, eller må de klare seg alene.
Artikkelen fortsetter under annonsenFakta om atomavtalen med Iran
* Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.
* Avtalen som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet og legger sterke begrensninger på Irans atomprogram.
* Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.
* Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år.
* Samtidig godtok Iran åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.
* Hvis Iran bryter avtalen, kan FNs sanksjoner gjeninnføres i løpet av 65 dager.
* president Donald Trump kunngjorde 8. mai 2018 at USA trekker seg fra avtalen, og amerikanerne har siden innført harde sanksjoner mot Iran.
* Nøyaktig ett år etter kunngjorde Iran at landet trekker seg fra deler av avtalen.
* Den 1. juli hadde Iran lagret mer anriket uran enn hva avtalen tillater.
* Den 7. juli kom beskjeden om at landet samme dag ville anrike uran slik at den får en anrikingsgrad som er høyere enn hva avtalen tillater. (NTB)
– Dette handler om USAs troverdighet som alliert. Nå Trump snur på femøringen og svikter kurderne nærmest over natten, sender det et signal om USAs vilje til å bruke makt. De erfarer at Trump er lite villig til å ta det siste steget. Dette er et budskap som blir lagt spesielt merke til i blant annet Israel, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia, påpeker NTNU-professoren.
Trump-administrasjonen balanserer nå på stram line i utenrikspolitikken.
– USA mangler en strategisk plan for Midtøsten. Dette bidrar til å undergrave USAs posisjon og troverdighet som stormakt på kort og lang sikt.
Israel har i flere år vært på tå hev i forhold til Iran. Den største frykten er at iranerne utvikler atomvåpen.
Iran har også et nettverk av forbindelser som i en fremtidig konfrontasjon kan bli farlig for Israel; blant annet har Hizbollah styrket seg kraftig militært. I Syria har Iran lenge vært sentrale i Assads kamp mot opprørere. Iran har også gode forbindelser til Russland, og i Irak har landet opparbeidet seg stor innflytelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Israel er nå inne i en politisk turbulens. Landet skulle veldig gjerne hatt en konsekvent tøff holdning fra USA. Man ser tydelig at det nå stilles spørsmål ved Trumps utenrikspolitikk. Kommer USA virkelig til å forlate Midtøsten, og må Israel være forberedt på at de må ordne opp på egenhånd dersom situasjonen tilspisser seg. Dette er spørsmål som krever svar både på kort og lang sikt, poengterer Jakobsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenVIDEO:Irans utenriksminister truer USA med fullskala krig
– Hvordan skal USA igjen komme på banen og ta en lederrolle i Midtøsten?
– Det er alltid lurt å ha i mente at USA er det landet med klart størst ressurser. De river ikke av plasteret og forlater Midtøsten. USA er på ingen måte ferdig som en viktig aktør i Midtøsten, men er likevel betydelig svekket. Det vi nå ser er ustabilitet, frykt og justeringer blant USAs allierte. Samtidig ser vi at Russland er en stadig større aktør. På den måten kan vi si at maktbalansen er endret. USA har åpnet opp for at andre land, som egentlig er rivaler og fiender, skal få økt innflytelse i denne regionen, svarer Jo Jakobsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Hvor går den røde linjen for at Trump skal gjøre alvor av sine trusler om bruk av militær makt?
– Det er lettest å se et mønster når det gjelder USAs konflikt med land som Iran, Nord-Korea og Venezuela. Spesielt i forhold til Iran har retorikken vært skrudd kraftig opp de siste månedene. Dronenedskytingen i sommer er et eksempel på en hendelse som er såpass alvorlig at en stormakt nærmest presses til å svare. Men Trump var lite villig til å ta det siste steget, fordi konsekvensene kunne bli så store. Men dersom noen land går for langt, vil USA nesten bli tvunget til å svare, svarer Jakobsen.
Etter at Iran skjøt ned en amerikansk drone i juni, beordret Trump et militært angrep mot Iran, men angrepet skal ha blitt stanset bare ti minutter før målene skulle ha blitt truffet.
Artikkelen fortsetter under annonsenReaksjonen fra Iran kom raskt.
Artikkelen fortsetter under annonsenKonfliktlinjer i Midtøsten
Iran
Anklages for å ville skape en innflytelsessfære fra sin grense til Middelhavet, ved hjelp av allierte i Irak, Syria og Libanon.
Israel
Statsminister Benjamin Netanyahu har advart om en forestående krig med erkerivalen Iran. Israel har trolig gjennomført flere angrep mot iranske styrker i Syria.
Saudi-Arabia
Ligger i flere stedfortrederkonflikter med Iran, først i Syria fra 2011, siden i Jemen fra 2015. Iran-støttet Houthi-milits haar skutt missiler mot Saudi-Arabias hovedstad Riyadh og rammet oljeinstallasjoner.
Syria
Krigen i Syria har revet landet i filler, og stormakter har støttet rivaliserende grupper som kjemper om kontroll. Iran har etablert seg som en maktfaktor, særlig gjennom regjeringsvennlige militsgrupper.
Libanon
Den libanesiske militante og politiske bevegelsen Hizbollah har lenge vært et verktøy for Iran, og har gjenoppbygget sitt arsenal etter den månedslange krigen mot Israel i 2006.
Jemen
Saudi-Arabia og landets fiender i Houthi-bevegelsen i Jemen har i flere år ligget i krig. En saudiledet koalisjon med støtte fra USA og Storbritannia har gjennomført en rekke flyangrep. Iran har ikke innrømmet direkte militært engasjement i konflikten, men antas å støtte Houthiene.
Irak
Iran har væpnet og trent tusener av militante sjiaer i Irak, og blant annet brukt dem i kampen mot jihadistgruppa IS. Disse Iran-vennlige er fortsatt tungt bevæpnet, og har stor innflytelse i Irak.
Kilde: The Guardian
– Vi er klare for krig. Hvis USA avfyrer så mye som én kule mot Iran, vil «interessene til USA og landets allierte» bli satt i brann, sa brigadegeneral Abolfazl Shekarchi.
Men iranske trusler kan også være en del av langsiktig maktspill.
– Iran vet at de ikke må pushe USA for mye, og er ikke interessert i krig mot amerikanerne. Samtidig ønsker iranerne å demonstrere at det har kostnader å isolere Iran. De vet utmerket godt at det er grenser for store aksjoner. Hvis Iran dreper amerikanerne, vil det utløse et sterkt innenrikspolitisk press i USA med krav om et militært svar. Å unngå å svare på store provokasjoner vil skape et bilde av en stormakt uten tilstrekkelig troverdighet, påpeker Jo Jakobsen.
VIDEO:Iran innrømmer at de har overgått atomavtalens grense for lagring av uran
