Søreide toner ned norsk-russisk konflikt om Nordøst-passasjen

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide avviser norsk frykt og konflikt med Russland om den nye sjøruta nord for Sibir til Asia.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide avviser norsk frykt og konflikt med Russland om den nye sjøruta nord for Sibir til Asia. Foto: NTB scanpix

Et intervju med den norske utenriksministeren avdekket norsk frykt og konflikt med Russland om en ny sjøvei til Asia, kunne russiske media fastslå denne uken. – Ingen strid, mener UD.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den Kreml-lojale avisa Izvestia fastslo denne uka at Norge fryktet russiske planer om en ny sjøfartsrute til Asia nord for Sibir. Beviset var et intervju med utenriksminister Ine Eriksen Søreide foretatt under et ASEAN-møte i Bangkok i juli.

Engelskspråklige Moscow Times fulgte opp saken med samme vinkel og siterte Søreide på at Den nordlige sjørute hadde «store problemer» knyttet til sikkerhet og miljø, og at det var tvilsomt om den i det hele tatt ville være kommersielt bærekraftig.

– Ja, artikkelen handler om norsk frykt for denne sjøruten, sier artikkelforfatteren, Izvestias spesialreporter Elnar Baynazarov, til ABC Nyheter.

– Men ikke bare det. Den norske utenriksministeren sa også at sjøruten vil være økonomisk utfordrende på grunn av klima og menglende infrastruktur, sier han.

Baynazarov påpeker også at den russiske ambassaden i Oslo uttalte at Russland ikke har invitert Norge med på utviklingen.

«Norge er mulighetene som gradvis kan åpne seg etter hvert som sjøruten utvikles, men forblir en ekstern observatør», siteres Vladimir Isupov ved ambassaden.

Ingen strid

Utenriksdepartementet (UD) bekrefter at Søreide møtte journalisten og svarte kort på hans spørsmål. Men man understreker samtidig at det fra norsk side ikke oppfattes «å være noen strid mellom Norge og Russland om Den nordlige sjørute».

Søreide understreker at Norge kjenner godt til arbeidet som gjøres for å utvikle infrastrukturen langs med Den nordlige sjørute (tidliger omtalt som Nordøst-passasjen).

«Fra norsk side er vi opptatt av god kapasitet på søk og redning og god ivaretakelse av miljøhensyn i hele Arktis. Det er det viktig å fortsette å jobbe for», heter det i en epost fra UD og utenriksministeren.

– Vi verdsetter generelt det gode samarbeidet vi har med Russland bilateralt, og i fora som Arktisk råd og Barentsrådet. Her samarbeider vi om sentrale arktisspørsmål, blant annet miljø, søk og redning. Dette er viktig i arbeidet med å utvikle skipstransporten i Arktis, skriver Søreide.

Hun understreker også at Norge og Russland er opptatt av at havretten respekteres i Arktis.

– Vi legger derfor til grunn at alle forhold knyttet til bruk av sjøruten vil være i tråd med havretten, skriver utenriksministeren.

ABC Nyheter har hørt lydopptaket som ble gjort av samtalen mellom Søreide og journalisten, og der sier hun ikke noe om at sjøruten har «store problemer», men «utfordringer» (challenges på engelsk).

Kan få stor betydning

I fjor ble det transportert mer enn 18 millioner tonn med gods langs denne ruten, noe som er 70 prosent mer enn året før. Med mildere klima kan denne ruta, som kan komme til å halvere transporttiden fra Asia til Vest-Europa, få økt betydning.

Den russiske presidenten Vladimir Putin ønsker å øke mengden gods til 80 millioner tonn innen 2024, skriver The Moscow Times.

Flere russiske selskaper har lagt store planer for ruten. Å benytte den vil komme til å kreve godkjennelse fra myndighetene i Moskva. Naturlig nok vil interessen også være stor i Kina hvis isen skulle trekke seg tilbake og farten bli tryggere.

Også for Kirkenes kan en slik åpning av sjøveien østover få stor betydning. Da finske investorer tidligere i år la fram et ønske var tilgang til Ishavet og muligheten for den nye transportlinjen fra Europa til Asia, et viktig punkt.

Personvernpolicy