Et skritt nærmere jernbane til Kirkenes

Kenneth Stålsett fra Sør-Varanger Utvikling og finske Peter Vesterbacka (i rødt) undertegner det som kan bli en historisk første avtale om jernbanen fra Rovaniemi til Kirkenes.
Kenneth Stålsett fra Sør-Varanger Utvikling og finske Peter Vesterbacka (i rødt) undertegner det som kan bli en historisk første avtale om jernbanen fra Rovaniemi til Kirkenes. Foto: Viivi Lakkapä/ Lapland Chamber of Commerce
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den første avtalen knyttet til bygging av jernbane fra Finland til Kirkenes, er undertegnet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finske næringsinteresser ønsker enklere adgang til havet. Nå er den første konkrete avtalen om en jernbanelinje fra Rovaniemi til Kirkenes undertegnet.

– Dette er et kjempeskritt i riktig retning, sier en begeistret Kenneth Stålsett som leder det kommunale omstillingsselskapet Sør-Varanger Utvikling (SVU), til ABC Nyheter.

Han undertegnet torsdag i Rovaniemi en kontrakt med finske Peter Vesterbacka og selskapet Finest Bay Area Development om å konkretisere planene for den nye «Ishavsbanen».

Stålsett tror det kan være mulig å få banen i gang innen ti års tid, slik de finske drivkreftene ønsker.

I fjor vår analyserte finske myndigheter flere ulike jernbanelinjer til kysten i nord. Narvik, Tromsø, Kirkenes og russiske Murmansk ble alle vurdert som potensielle endestasjoner. Kirkenes ble valgt som det beste alternativet – og det billigste.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Klar innen ti år

De ambisiøse planene legger altså opp til at banen skal være virksom innen 5-10 års tid, og vil koste 3 milliarder Euro (29,5 milliarder norske kroner) å bygge. Den planlagte jernbanelinja skal kunne håndtere tog som kjører 350 km/t.

– Hadde du spurt meg for ett og et halvt år siden, ville jeg sagt at tidsplanen var vanvittig. Men nå tror jeg det vil være mulig, sier Stålsett.

Han viser til at Vesterbacka allerede har vist en utrolig evne til å tiltrekke seg investorer for tilsynelatende umulige prosjekt. Finlenderen står bak planen om en tunnel under Østersjøen fra Helsinki til Tallinn som nå er i gang med investeringer på nesten 150 milliarder norske kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For de finske næringsinteressene er dette et prosjekt vurdert ut fra forretningsmessige vilkår. De ønsker blant annet tilgang til Ishavet for å kunne knytte finsk næringsliv til nye transportlinjer fra Europa til Asia via Nordøst-passasjen nord for Russland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også finske samferdselsmyndigheter har vært involvert i vurderingene og analysene som har ført frem til valget av Kirkenes som utskipningshavn for finske varer.

SVU-lederen understreker likevel at det ikke bare er snakk om godstrafikk, men at også persontrafikk vil være inkludert i planene. Det samme sier finske Vesterbacka til finske YLE:

– Vi ønsker å skape en forbindelse som fungerer med tanke på turismen. Persontrafikk vil ha en viktig rolle på Ishavsbanen, spesielt siden direktefly fra Asia vil lande i Rovaniemi.

Saken fortsetter under kartet

De finske vurderte variantene for ny jernbane til kystbyer i nord. Foto: Finlands Samferdselsdepartement
De finske vurderte variantene for ny jernbane til kystbyer i nord. Foto: Finlands Samferdselsdepartement

– Veldig bra, kjempebra

Dagens avtale har liten økonomisk betydning, og Sør-Varanger kommune kan neppe vente seg noen avkastning på den isolert. Dette handler om tilgang til et imponerende nettverk og en finansiering.

– Dette er veldig bra, kjempebra. De som står bak på finsk side er jordnære folk, sier Stålsett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han utelukker ikke at det kan utvikle seg videre til også å omhandle en ny variant av jernbane til de nordligste fylkene, men sier at SVU har et kommunalt og begrenset regionalt perspektiv.

– Vi må forholde oss litt til kommunen og ikke bli helt gale. Men det kan utløse mer, og jeg har ikke oversikt over hva våre finske samarbeidspartnere forholder seg til, sier Stålsett.