New Zealand ba om norsk hjelp etter Christchurch-terroren

Den høyreekstreme australieren Brenton Tarrant drepte tidligere i år 51 mennesker i et terrorangrep i Christchurch på New Zealand. Titalls andre ble også såret under angrepet mot ubevæpnede under fredagsbønn i to moskeer 15. mars.

Før massakren la gjerningsmannen ut et manifest på sosiale medier hvor det framgikk at han var inspirert av andre høyrevridde massemordere. En av dem var norske Anders Behring Breivik som 22. juli 2011 drepte 77 uskyldige i Oslo sentrum og på Utøya.

I den første uka etter overfallet på de uskyldige forbød New Zealand både manifestet og alle de våpentypene som ble brukt. Men man har også tatt initiativ til å begrense spredningen av terrorinnhold på nettet.

Terrorinitiativ kan bringe med seg sensurfelle

LES SAKEN

I går var blant annet statsminister Erna Solberg med på å undertegne et internasjonalt opprop – «The Christchurch Call to Action» – om dette. Det initiativet kom nettopp etter terroren i Christchurch, der gjerningsmannen brukte Facebook til å sende video direkte mens angrepet pågikk.

Ubesvart bønn om bistand

I begynnelsen av april tok New Zealands ambassadør kontakt med det norske Justis- og beredskapsdepartementet (JBD). En bønn om bistand fra norsk politi ble da formidlet.

Det var en lang liste myndighetene i New Zealand ønsket hjelp til å håndtere. Ambassadøren ba om at norske eksperter besøkte landet for å diskutere og fortelle om norske erfaringer fra blant annet det å håndtere høyreekstremister, de-radikalisering og re-integrering, etterretningsmetoder, lovverk og vurderinger av ytringsfrihet, hatprat og rasisme fra et politiperspektiv.

5. april sendte JBD henvendelsen videre til Politidirektoratet (POD) som skulle vurdere om de kunne bistå, men departementet presiserte samtidig at «kostnader til et eventuelt opphold i New Zealand må dekkes innenfor budsjett».

Deretter har henvendelsen blitt liggende ubesvart.

I over en uke har ABC Nyheter etterlyst hva POD vil gjøre med den uvanlige henvendelsen.

New Zealands statsminister Jacinda Ardern deltok under en fredagsbønn for å hedre ofrene. Landets bønn om hjelp til Norge står fortsatt ubesvart. Foto: NTB scanpix

– Saken er ikke avgjort og ligger til behandling. Vi har som mål å få besvart den i løpet av en ukes tid, opplyste seksjonssjef Kristin Elnæs i PODs politifagavdeling onsdag.

Aktuelt: Terrorinitiativ kan bringe med seg sensurfelle

Kriminalomsorgen

Men uavhengig av PODs sendrektighet har det vært en viss kontakt. Kripos har allerede bistått med noe informasjon til politiet på New Zealand, men da gjennom ordinær Interpol-kontakt. Det har hovedsaklig bestått i å videreformidle erfaringer og kunnskap fra Oslo politidistrikt, opplyser Kripos i en epost.

New Zealands ambassade i Stockholm, som også har ansvar for Norge, henviser alle spørsmål om saken til landets utenriksdepartement.

Matt Torbit i kommunikasjonsavdelingen hos New Zealands utenriks- og handelsdepartement, svarer ikke direkte på et spørsmål om man fortsatt er interessert i kontakt med norsk politi for å lære av de unike erfaringene etter 22. juli-terroren.

Prins William besøker New Zealand

LES SAKEN

Torbit nøyer seg med å vise til at to nordmenn fra Kriminalomsorgen nylig besøkte sine kolleger. New Zealand Corrections service har ikke besvart en henvendelse fra ABC Nyheter om nytten av dette besøket.