Statsminister Erna Solberg ble mottatt av Frankrikes president Emmanuel Macron da hun besøkte Élyséepalasset i Paris onsdag for å delta på et internasjonalt møte om kamp mot spredning av terrorinnhold på nettet. Foto: Francois Mori / AP/NTB Scanpix
Terrorinitiativ kan bringe med seg sensurfelle
Statsminister Erna Solberg undertegner onsdag et internasjonalt opprop mot spredning av terrorinnhold på nettet. Men initiativet skaper også bekymring.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Frankrikes president Emmanuel Macron og New Zealands statsminister Jacinda Ardern har fått med seg en rekke land og internettselskaper når det nye oppropet undertegnes i Paris onsdag ettermiddag.
Initiativet kommer etter terroren i Christchurch, der gjerningsmannen brukte Facebook til å sende video direkte mens angrepet pågikk. 51 mennesker ble drept.
Felles kamp
I erklæringen, kalt «The Christchurch Call to Action», loves det felles kamp mot spredning av terrorinnhold og voldelig ekstremisme på internett.
Store tjenester som Facebook, Instagram, WhatsApp, Google, YouTube, Twitter og Wikipedia er alle med på samarbeidet.
Budskapet fra Ardern har vært at sosiale medier må ta større ansvar for innholdet som deles.
Det er et budskap Solberg slutter opp om.
– Terroristenes ønske er å skape frykt, men også å få oppmerksomhet, påpeker hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI Norge: Regjeringen vil gjøre «terrorreiser» ulovlige
Slik skal terrorinnholdet stoppes
Frankrike og New Zealand har fått med seg Facebook, Google og Twitter på et løfte om felles kamp mot spredning av terrorinnhold på nettet.
Oppropet kommer i kjølvannet av terroren i Christchurch på New Zealand, der gjerningsmannen brukte Facebook Live til å sende video direkte mens angrepet pågikk. 51 mennesker ble drept.
Frankrikes president Emmanuel Macron og New Zealands statsminister Jacinda Ardern har fått med seg en rekke land og teknologiselskaper på erklæringen, som ble undertegnet i Paris onsdag ettermiddag.
Også statsminister Erna Solberg (H) var blant deltakerne.
I erklæringen lover teknologiselskapene blant annet:
* å gjennomføre konkrete tiltak for å forhindre opplasting av terrorinnhold og voldelig ekstremistisk innhold, for å forhindre at slikt innhold spres i sosiale medier og gjennom delingstjenester, og for å sørge for at innhold som er lastet opp, fjernes «umiddelbart og permanent»
* å stenge kontoer når det er nødvendig
* å tilby effektive ankemuligheter for dem som ønsker å utfordre beslutninger om å fjerne innhold
* umiddelbart å gjennomføre effektive tiltak for å redusere risikoen for at terrorinnhold spres gjennom direktesendinger
* å oppdatere nettstedenes algoritmer for å forhindre at bruker styres mot terrorinnhold, eller at algoritmene fører til forsterket spredning av innholdet
I tillegg loves det felles innsats for utvikling av ny teknologi som kan identifisere terrorinnhold automatisk.
«Et minefelt»
Men innsatsen for å styrke kontrollen har også skapt bekymring.
– Det er et minefelt av vanskelige balanseganger: ytringsfrihet, publisisters rettigheter, nyhetsdekning, og ønsket om å gjøre samfunnet sikrere og ikke gå terroristenes ærend, sier Solberg.
Hun gjør det klart at myndighetene ikke må gå så langt at det skapes «instrumenter for sensur».
– Spørsmålet er hvor mye myndighetene skal regulere, sier Solberg.
Rapport: Europeisk etterretning frykter mer høyreekstrem terror
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
New Zealands statsminister Jacinda Ardern har krevd bedre kontroll med terrorinnhold som spres på nettet. Foto: Jason Oxenham / AP
Automatisk filtrering
En viktig del av bakteppet er at nettgigantene i stor grad baserer seg på teknologi for automatisk filtrering av innholdet.
– Det er kontroversielt fordi maskiner ikke er særlig gode på å avgjøre grensetilfeller, forklarer Alexander Fanta, journalist hos teknologinettstedet Netzpolitik.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge ham kan et eksempel være at nyhetsartikler fjernes fra Facebook fordi de inneholder bilder av ekstremistgruppen IS.
– Det er helt klart lovlig og beskyttet av ytringsfriheten. Men det vet ikke filtrene.
Nye tall: Rapport viser kraftig terror-nedgang i 2018
Nye EU-regler
Diskusjonen har allerede pågått lenge i EU, der Kommisjonen i fjor la fram et lovforslag med krav til sosiale medier om at terrorinnhold må fjernes innen én time hvis nasjonale myndigheter krever det.
EU-parlamentet har i sin behandling av saken presisert at de nye reglene ikke må innebære noe krav om automatisk filtrering av innholdet som lastes opp. Ifølge saksordfører Daniel Dalton er bekymringen at filtrering vil kunne føre til at for mye innhold fjernes, simpelthen fordi selskapene legger seg på en forsiktighetslinje av frykt for bøter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHvordan EUs medlemsland vil stille seg til forslaget, er fortsatt ikke klart.
Innsikt: Terror-droner er fremtidens trussel
Kan hindre etterforskning
Et annet dilemma ved teknologiske løsninger for å filtrere innhold er at terrorpropaganda kan bli fjernet automatisk uten at politiet blir varslet om menneskene som sprer det.
Artikkelen fortsetter under annonsenKonsekvensen kan bli en situasjon der politiarbeidet overlates til private selskaper, og der gjerningsmennene i praksis beskyttes av teknologien.
Alternativet til automatisk filtrering, påpeker Fanta, er å tvinge nettgigantene til å ansette flere mennesker til å analysere innhold manuelt.
En slik løsning blir riktignok ikke billig.
– Men vi må ikke glemme at disse selskapene også er ekstremt lønnsomme, sier Fanta til NTB.
– Jeg syns vi bør spørre oss om ikke det er rimelig at vi som samfunn krever av disse selskapene at de bruker mennesker til å gjennomgå mye mer av innholdet, slik at beslutningene om hva som er legitimt og ikke, tas på et bedre grunnlag.
Sri Lanka: – Kirkeangrepet var hevn for moskéangrep på New Zealand
