Protester stopper frislipp av kraftpris i EU

Video: «Gulvestene» setter kjepper i EUs hjul.

EU ville fjerne prisregulering av strøm, men franske demonstranter i gatene kan ha fått president Macron til å tenke seg om.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Minst 11 land i EU/EØS har prisregulering på strøm, som regel i form av et tak på hvor mye leverandørene kan kreve fra forbrukerne per kilowattime eller per måned. Resten av medlemslandene, Norge inkludert, har fjernet slikt.

Prisregulering av strøm vil EU ha en slutt på. Men de omfattende protestene fra «gulvestene» i Frankrike kan ha satt en stopper for planene, skriver Euractiv.

– Det kom en telefon fra Elysée (presidentpalasset, journ.anm.), forteller en kilde fra EU-parlamentet til nettstedet, med beskjeden: Med tanke på protestene er alle forsøk på å deregulere elektrisitetsprisene på EU-nivå utelukket.

Med sin tyngde i beslutningsorganene i EU som Frankrike har, vil deres nekt antakelig bety endestasjonen for forslaget.

Statsministeren i Storbritannia, Theresa May, har i år tatt seg råd til å innføre makspriser på strøm og gass, ettersom landet er likevel på vei ut av EU.

Splid om prisregulering

Portugal, Frankrike, Spania, Danmark, Polen, Litauen, Ungarn, Romania, Bulgaria, Kypros og Malta rapporterte alle om en eller annen prisregulering av strøm per 2017. Til tross for at prisregulering av energi er stikk i strid med EUs planer for en ny energiunion.

Noen av argumentene for prisregulering er å beskytte forbrukere mot potensiell urimelig prissetting på vegne av tilbydere av elektrisitet, spesielt de fattige, de som bor i utkantstrøk og i områder med dårlig forbindelse til resten av elektrisitetsnettet. Flere land har også prisregulering på gass.

Prisreguleringen på strøm er derfor foreslått avskaffet i klartekst i en tre dager gammel avtale mellom presidentskapet i Den europeiske unions råd og representanter fra EU-parlamentet.

Vil ha frislipp

Der ble de enige om fremtidige direktiver i forbindelse med «energimarkedspakken» som også Norge er en del av.

«En viktig del av avtalen er at tilbydere av elektrisitet selv kan sette sine egne priser. Det vil hindre markedsforstyrrelser, føre til mer konkurranse og lavere priser til forbrukere», mener EU-rådets presidentskap, men de åpner for en viss prisregulering til sårbare grupper.

Avtalen går også ut på at i fremtiden skal forbrukere være mer aktive på elektrisitetsmarkedet, selge strøm de lager selv, og regulere sitt forbruk etter prisnivået, takket være de nye smartmålere. Ikke senere enn i 2026 skal alle kunne endre sin strømleverandør innen 24 timer.

Omfattende protester

Dette skal likevel ikke være godt nok for den franske regjeringen i lys av demonstrasjonene. Demonstrasjonene startet som en protestaksjon i november mot økende priser på drivstoff, ytterligere forsterket av merverdiavgiften. På toppen av dette ønsket den franske regjeringen å innføre enda en karbon-skatt. Dette ble for mye for horder av rasende franskmenn. Protestene utartet seg til å gjelde høyere levekostnader generelt.

Etter at «gulvestene» lammet Frankrike flere helger på rad, foreslo president Emmanuel Macron å heve minstelønnen med 100 euro i måneden og fjerne diverse skatter. Kostnadene vil føre til at det franske budsjettunderskuddet bryter EU-grensa på tre prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).

Nå kan altså deler av energipakken også ende i papirkurven til Macron.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden