Meny

Putins super-ambassadør skaper frykt i Hviterussland

President Lukasjenko møtte president Putin i Sotsji, 21. september. Foto: Mikhail Klimentyev / AP / NTB scanpix
Hviterussere frykter Putin vil ta over landet: – Vil aldri skje, forsikrer president Aleksandr Lukasjenko.

Forrige uke mottok Lukasjenko den nye russiske ambassadøren, Mikhail Babitsj, som har fått utvidede fullmakter fra president Vladimir Putin innenfor økonomisk samarbeid.

Babitsj ble tidligere ble avvist som ambassadør i Ukraina, for at han som sikkerhetsrådgiver skal ha støttet annekteringen av Krim. 

Babitsj skal være tidligere fallskjermjeger, han ledet den prorussiske regjeringen i krigsherjede Tsjetsjenia, og skal ha mange venner fra sin tid i KGB.

Av ukrainske eksperter ble han omtalt som «krigsambassadør» og «profesjonell sabotør», ifølge den polskeide nyhetskanalen Belsat. 

Utnevnelsen har satt fart i ryktene om at regjeringen til Putin planlegger å svelge sin nabo, med 9,5 millioner innbyggere. Bekymringen hos hviterussere har nådd et slikt nivå at Lukasjenko måtte ut i mediene for å avkrefte ryktene.

Mikhail Babitsj, den nye russiske ambassadøren til Hviterussland. Foto: Den russiske statsministerens kontor / CC 4.0

– Å inkorporere Hviterussland inn i Russland i det 21. århundre er latterlig. Dette har jeg aldri hørt om, selv ikke fra Putin, sa Lukasjenko under et møte med ambassadør Babitsj, ifølge hviterussiske medier.

På en annen side forsikret han ambassadør Babitsj om at Hviterussland er en alliert av Russland.

– Det vil ikke bli noen dreining mot Vesten som enkelte russere frykter, sa han.

Lukasjenko bidro selv til ryktene om sammenslåing. etter hans utspill i juli om at dersom økonomien feiler kan det oppstå en væpnet konflikt i landet «akkurat som i Ukraina», der pro-russiske separatister kjemper mot ukrainske myndigheter.

«Anschluss»

– Hviterussland er et steg nærmere «Anschluss» og russiske myndigheter vurderer dette sterkt til å finne sted innen 2020, skriver kommentator Viktor Larionov i publikasjonen «Russisk Monitor».

Ordet henviser til Tysklands annektering av nabolandet Østerrike 12. mars 1938.

Larionov er ikke den eneste. På den russiske politiske sladre-appen «Nezygar Telegram», som blant annet brukes av russiske politikere og byråkrater, omtales en sammenslåing av Hviterussland og Russland som «den optimale løsningen».

Blant annet en sammenslåing skape et ny stat, som gjør at Vladimir Putin kan omgå begrensningene i den eksisterende russiske grunnloven, og fortsette å bli president utover sine fire perioder etter 2024 (selv om Putin har avvist at han vil ta gjenvalg).

Også Rosbalt skriver at sjansen for en sammenslåing har økt. 

– Verken Moskva eller Minsk er fornøyde med den nåværende ordningen mellom de to statene, skriver politisk kommentator Aleksandr Zjelenin.

– Nominasjonen av Babitsj antyder at Moskva vil annektere Hviterussland, skriver han.

Den hviterussiske politiske analytikeren Pavel Usov siteres på at «Putin trenger en ny seier uten å risikere noe, og han kan få en i Hviterussland». Putins popularitet i hjemlandet har nemlig dalt, fra en oppslutning i opinionen rundt 80 prosent ned til 60-tallet. En forlengelse av pensjonsalderen har ikke hjulpet.

I et forsøk på å løfte Putins popularitet igjen, har kanalen Rossiya-1 dedikert et realityprogram som bare handler om Putin, med varierende hell. Putin trenger derfor distraksjoner og en ny seier, mener analytikere.

Må overtale Lukasjenko

Imidlertid insisterer Lukasjenko på å holde landet sitt uavhengig, og har i tillegg flørtet med økonomisk samarbeid, både med EU og Ukraina, så Putin må tilby Lukasjenko noe, som nå har hatt makten i Hviterussland i 24 år.

Jakub Godzimirski fra NUPI sier ryktene og frykten for en slik sammenslåing har  eksistert helt siden øvelsen «Zapad 2017». Da oppstod mistanker om at Russland har satt igjen noen soldater i landet, slik at de var klare til å ta over, slik som på Krim. 

Imidlertid ville en slik annektering ville ha blitt et mye mer risikabelt prosjekt for Putin, mener Godzimirski.

– Forholdet mellom Lukasjenko og Putin er på frysepunktet. Det skal mer til enn en tidligere fallskjermjeger for å overtale Lukasjenko til å gi fra seg makten.

En del av frykten går ut på at Putin har en «drittpakke» på Lukasjenko knyttet til Lukasjenkos undertrykkelse av opposisjonelle.

– Jeg tror at de begge har dritt på hverandre, svarer Godzimirski.

– Putin trenger ikke å foreta seg noe

– Hviterussland er økonomisk sett fullstendig avhengig av Russland. Derfor trenger ikke Putin å foreta seg noe. Man må dessuten tenke på den politiske kostnaden både i forhold til hviterussere og fra vestlig hold. Jeg tror ikke hviterussere ville ha stemt for en sammenslåing slik som på Krim-halvøya. Og Lukasjenko er fortsatt så populær at selv uten å jukse ville han ha vunnet det siste valget, sier Godzimirski.

Hviterussland har lenge vært subsidiert av den russiske staten, deriblant har de en lukrativ avtale om levering av olje og gass fram til 2024. For eksempel tjener hviterussiske raffinerier på foredling av billig råolje.

Godzimirski sier at Putins politikk drives av å stabilisere regimet sitt. Det meste av hans aktiviteter i Tsjetsjenia, Georgia og Ukraina har vært for å distrahere befolkningen fra hjemlige problemer. Imidlertid er det flere tegn på at russere begynner å bli mindre tilgjengelige for den type politisk propaganda.

– En annektering av Hviterussland ville ha vært imponerende av Putin i russernes øyne, men kommet med store kostnader i etterkant. Det er ikke bare-bare for Russland å svelge over 9 millioner mennesker. Putin må trå varsomt her. Jeg tror ikke dette kommer til å skje. Men så trodde jeg heller ikke annekteringen av Krim ville skje, sier han.

Populært