Valgtap kan gjøre Trump mer egenrådig: – Cubanerne har grunn til å være bekymret

Et republikansk nederlag i mellomvalget betyr ikke nødvendigvis en mer forsiktig amerikansk president.

Tvert imot kan Donald Trump bli mer egenrådig i utenrikspolitikken dersom demokratene overtar kontrollen i Kongressen, mener Espen Moe, professor i statsvitenskap ved NTNU.

– Det går an å frykte at et demokratisk valgskred vil gi en enda mer egenrådig Trump utenrikspolitisk, sier han til ABC Nyheter.

Han resonnerer med at jo flere dører som stenges for presidenten innenriks, desto mer interessant blir området der han fortsatt har betydelig handlingsrom.

Les også: Dette er mellomvalget i USA

Kan bremse lovene – men ikke alt

Ved mellomvalget 3. november skal amerikanerne velge samtlige 435 representanter i Representantenes hus og 35 senatorer. 

Et demokratisk flertall i ett eller begge kamrene kan gjøre det vanskeligere for Trump å få gjennom politikken sin. Moe peker særlig på muligheten til å blokkere lovgivning og holde igjen penger. Et demokratisk senat vil også kunne stanse utnevnelser.

Men nederlaget vil ikke frata presidenten alle virkemidlene.

– På mange måter er utenrikspolitikken det et demokratisk hus og et demokratisk senat vil være minst i stand til å kontrollere, sier Moe.

Han mener dette kan gi Trump et sterkere insentiv til å søke resultater utenlands når den innenrikspolitiske agendaen møter motstand.

Dermed kan Trump kan velge å bruke det handlingsrommet som gjenstår dersom demokratene setter bremsene på hjemmebane.

Trekker frem Cuba som neste mål

Når Moe vurderer hvor en mer egenrådig president kan rette oppmerksomheten, trekker han særlig frem ett land:

– Jeg tenker først og fremst at det er cubanerne som har grunn til å være bekymret.

Cuba er i dag rammet av en dyp økonomisk krise, med matmangel, høy inflasjon, omfattende strømbrudd og store protester.

Noen anslag viser at over to millioner cubanere har forlatt den hardt pressede øynasjonen bare siden 2020.

Samtidig har Trump-administrasjonens press mot drivstoffleveransene forverret energimangelen, som rammer alt fra matlaging og vannforsyning til internett og telefoni.

Moe mener Trump vil kunne begrunne en innblanding med det cubanske regimets undertrykking og med at USA ikke vil tolerere fremmede makters innflytelse i sitt nærområde.

I en slik tankegang blir regionen en amerikansk interessesfære hvor Washington krever kontroll.

Men Moe peker også på en vesentlig hindring: Å fjerne en leder er ikke det samme som å skape et nytt politisk system.

– Du må ikke bare fjerne en gallionsfigur eller en president, men sørge for at det blir innsatt et nytt regime.

Det er vanskelig å lykkes med, understreker han. En operasjon som fremstår oversiktlig militært, kan bli langt mer krevende politisk.

Rasler med sablene

Fredag kveld kom Trump med nye trusler mot det cubanske regimet under et valgmøte i Florida. 

– Vi kommer til å ta oss av Cuba på vei tilbake fra Iran. Vi kan ta en liten stopp 50 meter fra kysten. Da kommer de til å strekke hendene i været. Og så sender vi inn Marco Rubio for å sluttføre en avtale, sa Trump og viste til sin egen cubanskættede utenriksminister. 

Samtidig oppfordret Rubio misfornøyde cubanere til å ta kontakt med amerikansk etterretning.

– Til dere som ønsker å skape positiv endring på Cuba: Tiden er inne, sa han på sosiale medier. 

– Skuffet over brutte løfter, korrupsjon og et privilegert liv for noen få; grip denne muligheten til å skape endringen dere ønsker dere gjennom diskret samarbeid med CIA, appellerte Rubio til cubanerne.

Les også: Mener Trump vil hevde «rigget» valg

Et signal til Kina

Professor Moe mener risikoen handler om mer enn konsekvensene i det neste landet som eventuelt rammes av Trumps vrede.

Dersom USA i økende grad handler alene og begrunner inngrep med egne interesser, kan andre stormakter tolke det som at de samme spillereglene gjelder for dem.

Han trekker frem Kina: Amerikansk alenegang kan styrke forestillingen om at stormaktene kan gjøre som de vil innenfor sine geografiske interesseområder.

– Det vil være enda et steg i retning av oppløsning av den vestlige verdensordenen, som på mange måter har eksistert siden 1945.

Hva som eventuelt erstatter denne ordenen, er usikkert. Moe skisserer både et fortsatt dominerende USA, et sterkere Kina og en mer krevende maktdeling mellom de to.

Han ser for seg at overgangen kan ta flere tiår, og mener uroen stikker dypere enn hvem som vinner et enkelt amerikansk valg.

– Vi er i en veldig turbulent ti–femten–tjueårsperiode. Den turbulensen kommer til å være systemisk.

nyheter

De bombes og ansatte sendes i krigen