Utviklingen i Antarktis skremmer forskerne: – Er dette begynnelsen på slutten?

– Spørsmålet er: har klimaendringene nådd Antarktis? Er dette begynnelsen på slutten? Vil havisen forsvinne for godt på sommeren i årene fremover? spør Christian Hass, leder for havis-avdelingen, ved Alfred Wegener Institute i Tyskland, til CNN.

Mens februar er vintertid på den nordlige halvkule, regnes det som sommer på den sørlige. 13. februar målte The National Snow and Ice Data Center (NSIDC) at havisnivået i Antarktis var på 1,91 millioner kvadratkilometer. Det er lavere enn rekorden som ble satt 25. februar i fjor, da den ble målt til 1,92 millioner kvadratkilometer.

– Bratt nedadgående trend

Fortsatt forventer forskerne at havisen kan smelte ytterligere før det kommer kaldere vær til sydpolen igjen. De siste to årene er de første siden målingene av havisen startet i 1978, at man har målt havisen til å være under 2 millioner kvadratkilometer på det minste.

– Det er ikke bare «så vidt en ny minimumsrekord». Det er en veldig bratt nedadgående trend, advarer glasiolog Ted Scambos, ved Universitetet ved Colorado Boulder til samme kanal.

Følger ikke Arktis

I motsetning til i Arktis, der havistrenden har fulgt en relativt konstant nedadgående trend etter hvert som klimaendringene har økt, så har havisen i Antarktis svingt mer i størrelsen, noe som har vanskeliggjort forskningen i å se hvordan kontinentet og havene rundt responderer på global oppvarming.

Mens Arktis er omringet av kontinenter, er Antarktis kun omringet av hav, og dermed har havisen større muligheter til å bre seg utover uten å møte på land. Det gjør også at isen pleier å være tynnere enn den på Arktis, med større høyder på vinteren og lavere nivåer på sommeren.

Forskerne klødde seg i hodet i flere år, da Antarktis ikke fulgte den samme trenden som i Arktis og tilsynelatende virket mindre påvirket av klimaendringene enn sitt motstykke i nord.

Se arkivvideo: Fant utrolig verden på havbunnen under Antarktis

Påvirker temperatur mer enn havnivå

Men det endret seg i 2016. Da oppdaget forskerne en klar nedadgående trend. Når havisnivåene nå for to år på rad har nådd nye negative rekorder, spør forskerne seg om klimaendringene omsider har nådd kontinentet med full effekt.

At havisen i Antarktis smelter, har ingen merkbar effekt på havnivået fordi isen allerede befinner seg i havet. Men det er likevel problematisk ettersom issmeltingen bidrar til global oppvarming.

Den hvite isen sørger for at opptil 90 prosent av Solens energi går tilbake til verdensrommet. Når den erstattes av mørkt hav, blir samme mengde solvarme absorbert av havet.

– Kollapsen ikke uunngåelig

I januar kom en rapport basert på studier av 12 år med satellittbilder og annen klimainformasjon om isbremmene i Vest Antarktis. Rapporten konkluderer med at det er et komplekst samspill av flere faktorer som påvirker issmelting og klimautvikling. Denne gang er det ikke bare dårlig nytt bak en slik generell konklusjon.

– Det betyr at kollapsen i isbremmen ikke er uunngåelig. Det avhenger av hvordan klimaet utvikler seg de neste tiårene. Dette kan vi påvirke positivt ved å redusere klimagassutslippene, sier professor Eric Steig til AFP.

Han er medforfatter i studien «Inter-decadal climate variability induces differential ice response along Pacific-facing West Antarctica».

Det er ikke oppvarming av lufta over det bunnfrosne kontinentet som bekymrer. Det gjør derimot tilsiget av oppvarmet vann fra havet. Frykten er at oppvarmingen skal passere et vippepunkt som igjen setter i gang en irreversibel smelting langs hele den vestantarktiske isbremmen.

Det enorme området langs vestkysten av Antarktis rommer også den voluminøse Thwaitesbreen, også kalt «Dommedagsbreen» og den ustabile Pine Island. De har allerede avgitt enorme mengder is til Sørishavet.