USA-ekspert tror Trump har strategien klar dersom GOP taper mellomvalget

Tirsdag 3. november 2026 er det mellomvalg i USA. Alle de 435 plassene i Representantenes hus, som er det ene av to kamre i USAs nasjonalforsamling, Kongressen, er på valg. Representantene velges for to år av gangen.

I Senatet, som er det andre kammeret i Kongressen, skal 35 av de 100 plassene byttes ut. Senatorer velges for seks år, mens en tredjedel byttes ut annet hvert år.

– Mellomvalg pleier vel å merke aldri å gå presidentens vei. Velgerne bruker som regel mellomvalg til å uttrykke misnøye med sittende president. Det vanlige er derfor at presidentens parti taper en god del seter i kongressen, sett i forhold til forrige president- og kongressvalg, forklarer professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, Hilmar Mjelde, til ABC Nyheter.

Han viser til at Kongressvalgene i 1998 og 2002 var unntak, fordi sittende president var populær. Partiet til presidenten økte antallet kongresseter i disse to valgene.

Populariteten i fritt fall: «Fake news»

I år, som tidligere, er det knyttet stor interesse for hvordan sammensetningen vil blir. President Donald Trump gjorde et formidabelt brakvalg da han ble innsatt som USAs 47. president, og sikret Det republikanske partiet (GOP) flertall i begge kamrene i USAs kongress, det vil si 53 av 100 plasser i Senatet, og 220 av 435 plasser i Representantenes hus.

I mellomtiden har det skjedd svært mye som har fått oppslutningen om Trump til å falle som en stein. Selv bagatelliserer Trump popularitetssvikten som «fake new», og hevder at amerikanerne er strålende fornøyd med hans politikk, og at mange liker ham, men meningsmålingene tyder på det stikk motsatte.

– Mange tidligere høyprofilerte støttespillere har vendt Trump ryggen. Hvilken betydning kan det få?

– Jeg tror ikke det får noen som helst betydning. Problemet i mellomvalg er at valgdeltakelsen generelt er lavere, og mange velgere som stemte på presidenten i forrige presidentvalg blir værende hjemme. Presidentvalg mobiliserer altså velgere som dropper å stemme i mellomvalget to år senere.

Trump vil skrote milliardteknologi

nyheter

– Han har simpelthen ikke levert på hovedløftet sitt

Trump lovet sine velgere mye da han ble han valgt, men flere av disse løftene har han ikke holdt. Mange amerikanere er misfornøyde etter at prisene på blant annet drivstoff og matvarer har økt, mens Trump lovet å få inflasjonen ned.

– Han har simpelthen ikke levert på hovedløftet sitt, som var å bedre økonomien for vanlige folk. I stedet er fokuset hans på å bygge store momenter etter seg selv og krigføring i utlandet, fordi han er mest opptatt av ettermælet sitt. Han vet innenrikspolitikken hans kan reverseres av etterfølgerne, men de kommer neppe til å rive triumfbuen og ballsalen han bygger i hovedstaden, mener Mjelde.

– Hvordan har Trump klart å skusle bort den enorme støtten siden forrige valg, og bli en av USA minst populære presidenter – hva er det egentlig som har skjedd?

– Han hadde ikke en enorm større. Han vant klart nok, men han fikk under 50 prosent av stemmene. Det var et relativt jevnt resultat, historisk sett. Trump har aldri hatt støtte i over halve befolkningen. Han er altfor splittende og mislikt i store deler av velgermassen til det. 

– Krigen har gjort det vanskeligere å vinne

I løpet av sin 2. presidentperiode har Trump beordret krig mot Iran, og gjennomført militæroperasjon i Venezuela. Han har også truet Danmark med å overta Grønland, satt samholdet i Nato på prøve, og innført skyhøye toller til en rekke land, inkludert nære allierte. To tredjedeler av USAs befolkning støtter ikke krigen mot Iran.

– Har Iran-krigen gjort det vanskeligere for Trump og hans partifeller å vinne Mellomvalget?

– Helt klart. Først og fremst fordi bensinprisene har økt som følge av problemene i Hormuz-stredet. Både Iran-krigen og tollpolitikken hans strider imot valgkamp-løftet om å få ned prisene på vanlige forbruksvarer i USA

– Det vil bli svært ubehagelig for ham

Trump har også intensivert internering og utvisning av personer uten lovlig opphold i USA, i regi av ICE, en føderal politietat underlagt sikkerhetsdepartementet i USA. Trump har dessuten sådd tvil om USAs vilje til å sammen med Nato-allierte i Europa, noe som har fått forsvarsalliansen til å knake i sammenføyningene. I tillegg har Trump uttalt seg i rosende ordelag om statsledere som Kim Jong-Un, Xi Jinping og Vladimir Putin, mens han har svingt uttalt seg kritisk mot allierte statsledere både i Tyskland, Storbritannia og Frankrike.

– Dersom Trump/GOP taper, og balansen i Kongressen/Senatet endres, hvordan vil dette kunne påvirke Trumps siste 2 år som president?

– Det vil bli svært ubehagelig for ham. Demokratene kommer til å kaste seg over ham med etterforskninger, høringer og andre midler den har for å føre kontroll med ham. Korrupsjon vil bli et kjempetema. Demokratenes hovedfokus kommer til å være på måten Trump har beriket seg selv og tatt imot store beløp fra andre land og selskaper som har forretningsforbindelser med den amerikanske staten, svarer Hilmar Mjelde.

– Vil prøve å avvise den neste kongressen som illegitim

Mellomvalget blir sett på som en temperaturmåler på hvor fornøyde amerikanerne er med den sittende presidenten. Skulle republikanerne miste flertallet i Kongressen, mister også presidenten mye makt, og det blir svært vanskelig å få vedtatt nye lover og budsjetter. Trump risikerer også at Demokratene vil stille ham for riksrett igjen.

– Enkelte hevder at Trump er i full gang med å forberede seg på nederlag, men også med å underkjenne det, så tvil om valget, samt hindre stemmeberettigede i å avgi sin stemme. Er du enig i dette?

– Ja, alt du nevner er noe som rent faktisk pågår. Dersom Demokratene vinner tilbake flertallet i ett eller begge kongresskamrene, vil Trump sannsynligvis påstå at de jukset. Det kan han så bruke som begrunnelse for å prøve å avvise den neste kongressen som illegitim, og at han derfor ikke vil imøtekomme den, poengterer USA-ekspert Hilmar Mjelde.