Verden
Uro i Ukrainas ledelse: – En slags akilleshæl
Volodymyr Zelenskyj kan forsøke å legge den interne maktkampen død. Men uroen rundt utskiftningene kan bli brukt av Russland, mener Jørn Holm-Hansen.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs omfattende omorganisering av regjeringen og militærledelsen fortsetter.
På drøyt en uke har landet fått ny statsminister og regjering, samtidig som flere av toppene i forsvarsledelsen er byttet ut.
Senest ble Oleksandr Syrskyj fjernet som landets øverste militære leder, etter flere dager med demonstrasjoner. Han erstattes av generalmajor Mykhajlo Drapatyj.
Syrskyjs avgang kommer under én uke etter at Mykhajlo Fedorov mistet jobben som forsvarsminister.
Fedorovs avgang ble knyttet til en konflikt mellom de to.
Fedorov hadde bedt Zelenskyj om å skifte ut forsvarssjefen, men fikk ikke gjennomslag.
Han hevdet senere at Syrskyj hadde motarbeidet forsvarsdepartementets forsøk på å modernisere det ukrainske forsvaret.
Fjerningen av Fedorov utløste demonstrasjoner i flere ukrainske byer. Demonstrantene krevde at Fedorov skulle få jobben tilbake, og at Syrskyj skulle fjernes.
Nå er Syrskyj ute. Drapatyj, som offentlig støttet Fedorovs reformforsøk, overtar som forsvarssjef.
Les også: Zelenskyj forfremmer sjefen for flyvåpenet til stabssjef
Samtidig er Fedorov tilbudt en ny, foreløpig uspesifisert lederstilling med ansvar for Ukrainas teknologiske utvikling.
Les også: Følger russerne i hemmelighet
Den nye stillingen vil i så fall føre Fedorov tilbake til et kjent felt. Før han ble forsvarsminister, var han Ukrainas digitaliseringsminister.
Få saken ut av verden
At Syrskyj nå er fjernet, samtidig som Fedorov tilbys en ny rolle, kan se ut som om Zelenskyj har skiftet kurs.
Seniorforsker Jørn Holm-Hansen ved NIBR på OsloMet har ukrainsk politikk og forvaltning som spesialfelt. Han mener det kan ligge en annen forklaring bak.
– Jeg tror det er et forsøk på å få saken ut av verden og få den til å se balansert ut, slik at man ikke tar veldig parti for den ene mot den andre, sier Jørn Holm-Hansen til ABC Nyheter.
Han peker på at verken Fedorov eller Syrskyj nødvendigvis er ferdige i ukrainsk politikk og forsvar.
– Ingen av dem ser ut til å være falt i unåde. De har mistet posisjonene de hadde, men kan fortsatt få andre oppgaver.
I tillegg til den nye, foreløpig uspesifiserte stillingen til Fedorov, har Zelenskyj varslet at han har diskutert andre måter Syrskyj kan fortsette å tjene Ukraina på.
Holm-Hansen mener at utskiftningene kan være et forsøk på å avslutte konflikten uten å utpeke en tydelig vinner eller taper.
Viktige, men ikke representative
Protestene kan likevel ha påvirket beslutningen om å fjerne Syrskyj.
– De har påvirket en del, men jeg tror ikke Zelenskyj er så redd akkurat for disse demonstrantene.
Den politiske tyngden deres ligger først og fremst utenfor Ukrainas grenser, ifølge Holm-Hansen.
– De er kanskje ikke representative for flertallet av ukrainerne. Men de er viktige fordi de i donorlandene ofte blir oppfattet som et uttrykk for den egentlige folkemeningen, sier Holm-Hansen.
De synlige sivilsamfunnsmiljøene har forbindelser til blant andre utenlandske politikere, diplomater, journalister og organisasjoner, påpeker han.
– Det å legge seg ut med sivilsamfunnet, slik Zelenskyj gjorde nå, er ikke særlig gunstig for et land som er helt avhengig av donorstatenes velvilje.
Tredobbelt hensyn
Forskeren argumenterer for at Zelenskyj hele tiden må balansere mellom ulike maktgrupper med motstridende interesser.
– Zelenskyj opptrer på tre forskjellige scener, slik jeg ser det. Det er ikke særlig lett for ham, sier Holm-Hansen.
– Han må opptre overfor bakmennene sine, altså de mer skjulte maktnettverkene, oligarker og andre som han er avhengig av. Samtidig må han forholde seg til velgerne og donorene, utdyper han.
Les også: Vesten tar nytt steg: – Flere kan følge etter
Vestlige donorland forventer blant annet at Ukraina bekjemper korrupsjon og kan dokumentere at støtten brukes som forutsatt.
Enorme pengesumemr
Holm-Hansen mener deler av maktkampen i Ukraina handler om de enorme pengesummene som strømmer inn i landet.
– Det er mange som beriker seg på ulovlig vis rundt de store pengeoverføringene til det ukrainske forsvaret.
– Det er veldig mye penger i omløp i landet nå, noe som er uvant for Ukraina som var et av Europas fattigste land, forklarer han.
Kampen om pengene kan svekke Ukraina i en tid da landet trenger å stå samlet.
– Det er nok en slags akilleshæl for Ukraina at viktige personer og grupperinger strider seg imellom om å utnytte at det er så mye penger i omløp, fremfor å stå skulder ved skulder og bruke pengene på det de er ment å brukes til, nemlig forsvar og gjenoppbygging.
Mangel på stabilitet
Selv om utskiftningene kan ha vært ment som en balansert løsning der Zelenskyj ikke velger en side, mener Holm-Hansen at forløpet avdekker et større problem.
– Problemet er kanskje ikke så mye håndteringen, men at man midt i en så alvorlig situasjon, en krig som varer og varer, ikke klarer å snakke sammen på en måte som gjør at man drar i samme retning.
– Det vitner om litt mangel på stabilitet. Det er uheldig for et land som er utsatt for en angrepskrig, fortsetter forskeren.
Les også: Russlands massive angrep: – Ønsker å få oppmerksomheten til USA og Vesten
Han er særlig overrasket over at endringene ikke begrenser seg til forsvarsledelsen.
– Det som overrasker meg, er at Zelenskyj skifter ut hele regjeringen, og ikke bare forsvarsledelsen og forsvarsdepartementet. Jeg har ikke noen god forklaring på hvorfor, sier han.
Blitt annerledes
Striden utspiller seg samtidig i et politisk landskap der enkelte miljøer lenge har vært skeptiske til Zelenskyj, ifølge Holm-Hansen.
– Deler av disse miljøene ønsker seg egentlig en annen president. Samtidig er landet i en situasjon hvor man må slutte opp om statens myndigheter og den øverste lederen, som er presidenten.
Holm-Hansen peker samtidig på at Zelenskyj har forandret seg politisk siden presidentvalget i 2019.
– Zelenskyj er blitt litt annerledes enn han var, egentlig.
– Han gikk opprinnelig inn for en mer inkluderende modell for Ukraina, hvor man var like mye verdt enten man hadde russisk eller ukrainsk som hjemmespråk. Nå har han snudd, utdyper forskeren.
Russland gleder seg
Holm-Hansen tviler på at utskiftningene gir Russland noen direkte militær fordel.
– Jeg tror ikke de klarer å utnytte akkurat dette regjeringsskiftet eller utskiftingen av lederne i forsvaret. Da hadde de klart å utnytte det tidligere også.
– Det er ikke så lenge siden Zelenskyj skiftet ut regjeringen sist gang, legger han til.
Les også: Arrestert etter kuvending: – Selv et lite dytt kan felle Putin
Så sent som i januar ble flere sentrale personer flyttet til nye stillinger. Det var da Fedorov ble utnevnt til forsvarsminister.
Holm-Hansen tror likevel Russland kan dra nytte av uroen rundt de nye utskiftningene.
– Det jeg tror Russland gleder seg over, er å se kaos i Ukraina. Hvis de bruker dette, vil det være mer som en propagandaseier hvor de fremstiller Ukraina som hjelpeløst og kaotisk.
– De vil sette det opp som en motsetning til Russland, hvor det er stram orden og disiplin, angivelig. Ikke noe slinger i valsen under Putin, liksom, avslutter han.