Undervannsrobot gir innblikk i uutforsket havområde

En liten, gul robot har gitt forskere direkte målinger fra havet under massive ishyller i Øst-Antarktis – et område som aldri tidligere er kartlagt.

Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne.
Publisert Sist oppdatert

Dataene styrker bildet av at deler av isen i Antarktis er mer sårbar for varmt havvann enn man har trodd, og dermed viktig for framtidig havnivå.

Det skriver vitenskapsmagasinet Popular Science i en omtale av en ny studie som er  publisert i tidsskriftet Science Advances.

Under isen i åtte måneder

Den autonome undervannsroboten er en såkalt Argo-float – en sylindrisk bøye utstyrt med sensorer som vanligvis driver med havstrømmene, dykker ned i dypet og med jevne mellomrom kommer til overflaten for å sende data via satellitt.

Argo-bøyen har i over to og et halvt år drevet rundt 300 kilometer i havet utenfor Øst-Antarktis, og samlet nær 200 profiler med målinger av temperatur, saltinnhold, oksygen, pH og nitrat.

På et tidspunkt drev den under Denman- og Shackleton-isplatene, der den ble værende under isen i åtte måneder. I denne perioden kunne den ikke komme opp til overflaten for å hente GPS-posisjon eller sende data. Forskerne visste rett og slett ikke om den noen gang ville dukke opp igjen.

– Vi var heldige, uttaler havforsker Steve Rintoul ved den australske forskningsinstitusjonen CSIRO i en pressemelding.

Varmt vann under Denman

Målingene viser at Shackleton-isplaten, som ligger lengst nord i Øst-Antarktis, foreløpig ikke er utsatt for varmt vann som kan smelte den nedenfra. Den vurderes derfor som mindre sårbar i dag.

For Denman-breen er bildet et annet. Her når varmere vann nå inn under isen. Ifølge forskerne kan relativt små endringer i tykkelsen på det varme vannlaget føre til klart høyere smelterater og en mer ustabil tilbaketrekking av breen.

CSIRO peker på at Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne.

Les også: Jordkloden skinner svakere enn før

Avgjørende for havnivået

Hvor raskt ishyller smelter fra undersiden, avgjøres i stor grad i et relativt tynt lag rett under isen – en såkalt grenselagssone på rundt 10 meters tykkelse. Det er her varme og salt byttes mellom havet og isen.

En stor fordel med flytende roboter som denne, er at de faktisk kan måle tilstanden i dette laget, sier Rintoul i CSIROs omtale. Slike data er sjeldne, fordi det vanligvis krever at man borer hull gjennom flere hundre meter is for å senke ned instrumenter – noe som er kostbart og teknisk krevende.

Hvor mye Antarktis vil bidra til global havnivåstigning, er den største usikkerheten i framtidige scenarier for havnivå. CSIRO skriver at havnivåstigning allerede i dag utgjør en risiko for hundrevis av millioner mennesker i kystområder, på øystater og i store elvedeltaer.

Les også: Turister ble værfaste i over et døgn på Antarktis

Bare begynnelsen

Store deler av den mest sårbare isen i Antarktis ligger i Øst-Antarktis, der isen hviler på fjell under dagens havnivå. Regionen ble lenge antatt å være relativt skjermet fra varmt havvann, men nye observasjoner – deriblant de ferske målingene under Denman- og Shackleton-ishylen – viser at store ismasser også her kan være utsatt.

Rintoul opplyser at målingene fra roboten vil bli brukt til å forbedre klimamodeller, spesielt hvordan prosessene under ishyllene beskrives i datamodellene. Målet er å redusere usikkerheten i beregninger av framtidig havnivå.

Forskerne håper nå å sende ut flere slike roboter langs kontinentalsokkelen rundt Antarktis.

– Å utplassere flere flytere langs den antarktiske kontinentalsokkelen vil endre vår forståelse av hvor sårbare ishyllene er for endringer i havet, uttaler Rintoul.