Ukrainsk etterretning: Putin vil sende 20.000 migranter til fronten

Russland planlegger å rekruttere 20.000 utenlandske statsborgere til hæren i 2026, ifølge Ukrainas militære etterretning. Målet skal være å fylle opp styrkene uten å utløse ny mobilisering hjemme.

Les også: Banebrytende fly på vingene for første gang

Retter seg mot sårbare migranter

Opplysningene kommer fra Ukrainas militære etterretningstjeneste HUR, via prosjektet «I Want to Live», som blant annet henvender seg til russiske soldater som ønsker å overgi seg. 

Ifølge HUR har russiske myndigheter kartlagt menn mellom 18 og 60 år med utenlandsk statsborgerskap i alle føderale distrikter i Russland. 

Lokale vervekontorer skal ha fått konkrete mål om å rekruttere mellom 0,5 og 3,5 prosent av utlendingene i hver region.

Rekrutteringen skal skje gjennom 97 offisielle vervingspunkter. Flest ligger i det sentrale militærdistriktet, mens Moskva- og sørlige militærdistrikt også trekkes frem som viktige områder. 

Ifølge HUR er hovedmålgruppen borgere fra Kasakhstan, Kirgisistan, Usbekistan og Tadsjikistan. I tillegg skal russerne forsøke å hente soldater fra blant annet Bangladesh, Tsjad, Sudan og Burundi.

Løfter om penger – og press

Russland har gjennom krigen brukt utenlandske rekrutter fra fattigere land, ofte med løfter om høy lønn, fordeler og russisk statsborgerskap. 

Kyiv Independent skriver, med henvisning til ukrainske myndigheter, at Ukraina per 30. mars hadde identifisert 27.407 utenlandske statsborgere fra 135 land som har kjempet for Russland.

Rundt 15.000 av disse skal være nordkoreanske soldater, ifølge sørkoreansk etterretning. Om lag 6.000 skal være drept eller såret.

Samtidig beskriver flere kilder en blanding av lokkemidler og tvang. HUR hevder at russiske myndigheter utnytter utlendingers sårbare juridiske situasjon, for eksempel utløpte visum, manglende arbeidstillatelser eller trusler om fengsel og deportasjon. 

Radio Free Europe/Radio Liberty har tidligere dokumentert hvordan sentralasiatiske migranter i Russland presses gjennom politiaksjoner, trusler og tilbud om å få slettet gjeld.

Human Rights Watch har også beskrevet økt trakassering, etnisk profilering og vilkårlige pågripelser av sentralasiatiske migranter i Russland. Organisasjonen peker på at russiske myndigheter i økende grad bruker denne gruppen som en ressurs for militæret.

Bekrefter selvmordsordre

nyheter

Flere land har reagert

Fenomenet er ikke nytt. AP meldte i 2024 at Nepal stanset arbeidsreiser til Russland og Ukraina etter rapporter om at nepalske borgere var blitt rekruttert til russisk krigstjeneste, og at flere var drept eller tatt til fange. 

En gransking fant også at over 1.500 utlendinger fra minst 48 land var vervet gjennom ett enkelt militært rekrutteringssenter i Moskva.

Opplysningene fra ukrainsk etterretning er ikke uavhengig verifisert. Men sett sammen med tidligere rapporter fra medier og menneskerettsorganisasjoner tegner de et bilde av en russisk krigsmaskin som i økende grad forsøker å hente soldater blant økonomisk pressede og juridisk utsatte utlendinger.

Les også: Irans utenriksminister hevder overdrevne amerikanske krav ødela forhandlingene