Ukraina fikk kallenavnet «våpenparadiset» – nå kommer EU dem til unnsetning

Ukraina har sett seg nødt til å be om bistand fra flere EU-land som følge av den turbulente situasjonen utløst av Russlands militære opprustning langs landets grense. Russland har utplassert om lag 150.000 soldater langs Ukrainas grense og igangsatt en stor militærøvelse i Hviterussland, som også finner sted nært Ukrainas grense.

Nå har en rekke EU-land sendt forsterkninger til Ukraina, men stormakten Tyskland sitter på gjerdet.

Slik bidrar landene

Forrige uke kunngjorde Polens statsminister Mateusz Morawiecki at de sa seg villig til å sende «tusenvis av kuler, artilleri, luftvernmissiler, droner og annet forsvarsutstyr» til Ukraina. De offentliggjorde ingen ytterligere detaljer angående bidraget sitt til naboen i øst.

Tsjekkia var tidlig ute og utstyrte den ukrainske hæren med militært utstyr til en verdi av om lag 15 millioner norske kroner.

De baltiske landene står klare til å bidra med luftvernmissil og panservernmissil av typen FGM-148 Javelin. Estlands bidrag er fremdeles til vurdering i Tyskland, siden utstyret det gjelder ble solgt av Tyskland via Finland og til Estland.

Spania har sendt fregatter til Svartehavet, mens Nederland og Danmark har flyttet sine Nato-tropper til andre områder i håp om avverge en russisk invasjon.

Tyskland har trått forsiktig og har sendt 5000 hjelmer til Ukraina, noe de anser som et ikke-fiendtlig politisk bidrag, og ikke et militært bidrag. I tillegg har de bidratt med økonomisk støtte.

– Den økonomiske støtten fra Tyskland og EU er omfattende, men det skjer utelukkende fra et politisk ståsted. Å ikke sende militært utstyr er ikke ensbetydende med å være nøytral, men det viser at man ikke er villig til å stå ved Ukrainas side til enhver pris, sier den politiske analytikeren Yago Rodriguez til Euronews.

(Saken fortsetter under bildet)

– Ukraina kan bli ødelagt som stat

Rodriguez mener at det er helt utenkelig at EU vil komme til å stille som Ukrainas forsvar i tilfelle en invasjon, noe han for øvrig anser som svært lite sannsynlig.

– Det Russland i verste fall kan komme til å gjøre er å ta kontroll på de allerede prorussiske områdene av Ukraina, noe som vil resultere i en dysfunksjonell stat og et svært usikkert Ukraina, sier Rodriguez.

Men hvorfor har «våpenparadiset» Ukraina behov for hjelp?

For nøyaktig ti år siden var Ukraina verdens fjerde største våpeneksportør, hvor Kina, Russland og Pakistan var deres viktigste kunder. Fallgruven ble at landet i stor grad produserte våpendeler, men sjeldent produserte fullverdige våpen i sin helhet.

Under Sovjets tid, derimot, var Ukraina ansett som et «våpenparadis». Landet sto for 30 prosent av Sovjets våpenproduksjon, og hadde en million arbeidere spredt rundt i 750 våpenfabrikker. Da Sovjet kollapset forsvant våpnene ut på det svarte markedet og havnet i en rekke afrikanske land.

I 2010 ble det avdekket omfattende korrupsjon i landets våpenproduksjon, noe som straffet seg. Fire år senere hadde Ukraina 168.000 militære personell, hvor kun 6000 av dem hadde militær trening. Resten var en del av en gigantisk ikke-fungerende administrasjon. Som konsekvens har en rekke paramilitære organisasjoner oppstått.

Dermed gikk Ukraina fra å være et «våpenparadis» til å nå stå i en svært usikker og ustabil militær situasjon på få tiår.

(Saken fortsetter under bildet)

USAs krav til Ukraina

I tillegg til EU-landene, så har Nato med USA i spissen engasjert seg i den pågående Russland-Ukraina-krisen. Ett av Washingtons krav for å sende utstyr og personell til Ukraina var at de paramilitære gruppene måtte innlemmes under landets regjeringsstyrker. Slik ble det, og hæren økte til 250.000 soldater.

USA har bidratt med 2,5 milliarder amerikanske dollar siden annekteringen av Krimhalvøya i 2014. I tillegg har Nato sendt militær for å trene opp ukrainske soldater. De har i tillegg utstyrt det ukrainske militæret med panservernmissiler øremerket forsvar, hvor avtalen innbefatter en lovnad om at ingenting av utstyret skal brukes til angrep.

Situasjonen langs Ukrainas grense er fremdeles usikker, selv om alle partene har gitt klart og tydelig uttrykk for at de ikke ønsker krig.