Nasjonal sikkerhet
Ukraina får produsere Patriot-missiler: – Ingen «quick fix»
Nå får Ukraina lisens til å produsere Patriot-missiler , men ifølge Ole Jørgen Maaø ved Luftkrigsskolen er det langt fra noen rask løsning på missil-utfordringen.
De siste månedene har Russland i økende grad brukt ballistiske missiler mot Ukraina. Ifølge Ole Jørgen Maaø, førsteamanuensis i historie ved Luftkrigsskolen i Trondheim, er dette en av Ukrainas største militære utfordringer akkurat nå.
– Ukraina har ikke særlig evne til å skyte ned ballistiske missiler. Flesteparten av de missilene som russerne skyter, treffer inn i Ukraina, sier Maaø.
Han forklarer at ballistiske missiler på sett og vis ligner på en slags månerakett. De blir skutt opp høyt i en bue, av og til utenfor atmosfæren, før de faller ned mot målet i svært høy hastighet.
– På denne måten faller missilene ned i en vinkel på 40, 50, kanskje 60 grader. Det er så og si rett ned fra himmelen.
Den høye hastigheten og bratte angrepsvinkelen gjør ballistiske missiler langt vanskeligere å stanse enn droner og kryssermissiler.
Får lisens
Ballistiske missiler krever en annen måte å forsvare seg på enn andre typer missiler og våpen. Derfor har Ukraina lenge presset på for mer luftvern som kan stanse slike angrep.
Hvor viktig dette var for Ukraina, gjorde ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj klart under denne ukens Nato-toppmøte i Ankara.
På onsdag, møtets andre dag, skrøt USAs president Donald Trump av Zelenskyj.
Trump uttalte også at USA vil gi Ukraina lisens til å produsere missiler til Patriot-systemet.
– Det betyr i så fall at Ukraina får rettighetene til å produsere egne Patriot-missiler, forklarer Maaø.
Trenger missiler
Patriot-systemet er et av USAs hovedsystem for luftvern.
– Patriot-systemet er et av få våpensystem i verden som evner å skyte ned både kryssermissiler, fly, og også ballistiske missiler, sier han.
– Ballistiske missiler er en av Ukrainas største militære utfordringer akkurat nå. De er flinke på å forsvare seg ellers, men de siste to-tre-fire månedene har de i økende grad slitt med ballistiske missiler, legger han til.
Patriot-systemet kan altså bli ekstra viktig for Ukraina.
Ukraina har imidlertid allerede fått donert enkelte Patriot-systemer. Men det hjelper lite å ha en utskytningsrampe, eller en såkalt «launcher», uten å ha missiler å skyte med.
– Slik jeg forstår det, så er det produksjon av missilene som er mest avgjørende for Ukraina, sier Maaø.
Ingen rask løsning
Til tross for at Ukraina ikke selv behøver å produsere de store, avanserte launcherene, radarene eller kommandosentrene til luftvernsystemet, kreves det også mye ressurser å produsere selve missilene.
– Det er absolutt ingen «quick fix», nei. Langt derifra. Det kommer til å ta tid, forklarer Maaø.
– I første omgang ville det vært et mye mer effektivt kortsiktig tiltak å donere flere Patriot-missiler til Ukraina.
På kort sikt er kanskje ikke effekten at Ukraina får flere missiler til å forsvare seg med. Men Maaø tror fortsatt det kan ha en positiv effekt for Ukraina.
– Det er et klart og tydelig signal fra den amerikanske administrasjonen om at man støtter Ukraina.
– På kort sikt er dette politiske signalet like viktig, vil jeg si.
Hva med Norge?
Maaø peker også på at Ukraina har signalisert interesse for å utvikle egne systemer mot ballistiske missiler. Norge har også uttrykt interesse for å støtte utviklingen av slik kapasitet.
– I Norge har vi ikke Patriot-systemet, men i den siste langtidsplanen til forsvaret har Norge sagt at vi er interessert i å være med å støtte opp om den ukrainske utviklingen, og at vi skal anskaffe ballistisk missilforsvar selv.
Dette handler ikke nødvendigvis om Patriot, men om å utvikle et nytt system eller videreutvikle det norske NASAMS til også å kunne skyte ned ballistiske missiler.