Politikk

Tyrkia – Russlands viktige partner i Nato

Har det spesielle forholdet mellom Tyrkia og Russland begynt å slå sprekker?

Tyrkias president Tayyip Erdogan og Russlands president Vladimir Putin møttes i oktober i fjor i Kazakhstan.
Publisert Sist oppdatert

Tyrkisk utenrikspolitikk er kjennetegnet av balanse mellom øst og vest. Med tanke på Tyrkias geografiske beliggenhet, er ikke denne doktrinen særlig overraskende. Det langstrakte landet ligger i krysningspunktet mellom Europa og Asia og Midtøsten, og beliggenheten har ført til at landet ofte befinner seg i nærheten av eller er involvert i både regionale og storpolitiske konflikter.

Etter at Russland invaderte Ukraina i februar i fjor har Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, forsøkt å balansere gode relasjoner med Russland samtidig som han støtter Ukraina og må imøtekomme vestlige allierte.

Nå spekulerer flere i om relasjonene mellom Russland og Tyrkia er i ferd med å sprekke.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

President Recep Tayyip Erdogan går med på å slippe Sverige inn i Nato og oversender nå søknaden til den tyrkiske nasjonalforsamlingen for ratifisering. Foto: Francisco Seco / AP
President Recep Tayyip Erdogan går med på å slippe Sverige inn i Nato og oversender nå søknaden til den tyrkiske nasjonalforsamlingen for ratifisering.

Russlands venn i Nato

The Wall Street Journal avslørte i slutten av juni at flere russiske lasteskip, som er svartelistet av USA, regelmessig bruker tyrkiske havner.

Dette innebærer at Tyrkia bidrar til at Russland kan fortsette å drive handel med andre land. I tillegg har handelen mellom de to landene økt kraftig det siste året, skriver The Washington Post.

Tyrkia har videre understreket at de ikke kommer til å innføre sanksjoner mot Putin-regimet i Moskva.

Da Wagner-gruppen var på vei mot Moskva og truet med statskupp 24. juni, ringte Erdogan president Vladimir Putin for å uttrykke sin «fulle støtte», ifølge Kreml. Dessuten har Erdogan i lengre tid satt en stopper for svensk Nato-medlemskap.

Disse handlingene har bidratt til stor irritasjon hos USA og andre Nato-allierte land.

Se video: Ukrainerne tar russere til fange: Gir dem dette

Sprekker i vennskapet

En rekke hendelser og utsagn de siste ukene har derfor overrasket både vestlige allierte og president Putin, og fått flere til å spekulere i om Tyrkia søker seg vekk fra Russland og mot bedre relasjoner med USA og Europa.

På en pressekonferanse 7. juli understreket Erdogan at Ukraina bør få Nato-medlemskap mens Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var på besøk i Ankara. Noen dager senere valgte Erdogan å godta svensk Nato-medlemskap.

Omtrent samtidig bestemte Erdogan seg for å løslate sjefer fra det ukrainske Azov-regimentet som ble holdt fanget under en fangeutvekslingsavtale med Russland.

Russland reagerte med harme på at offiserene fikk vende tilbake til Ukraina og Kreml-talsmann Dmitrij Peskov kalte det et brudd på avtalen med både Tyrkia og Ukraina.

Dette har fått flere til å lure på om vennskapet mellom Russland og Tyrkia nå er i ferd med å kollapse.

Den russiske analytikeren Sergej Markov sier til The Washington Post at beslutningen om å overlevere fangene «sendte sjokkbølger gjennom Russland», fordi Moskva anså regimentet for å være «et symbol på ukrainsk nynazisme og krigsforbrytelser mot den russiske befolkningen».

De pragmatiske relasjonene mellom Moskva og Ankara vil fortsette, «men uten tillit mellom lederne», sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sammen med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan på pressekonferansen etter samtaler mellom de to i Istanbul. Foto: Francisco Seco / AP / NTB Foto: NTB
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sammen med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan på pressekonferansen etter samtaler mellom de to i Istanbul. Foto: Francisco Seco / AP / NTB

7. juli kunngjorde Erdogan at han har invitert Putin på et besøk til Tyrkia i august.

Putin har på sin side sagt at han ikke har planer om å snakke med Erdogan med det første. Dersom Putin drar til Tyrkia, blir det første gang han besøker landet siden Russlands invasjon av Ukraina i fjor.

Ti dager senere kunngjorde Russland at de ikke ønsker å forlenge avtalen som tillater eksport av ukrainsk korn. Denne avtalen ble fremforhandlet av Tyrkia i fjor sommer.

Dette kan få en til å spekulere i om Russlands kunngjøringer er en respons på Tyrkias pro-ukrainske handlinger de siste ukene.

Spekulasjoner om ny retning

Flere eksperter understreker imidlertid at for Russland er det viktig å beholde de økonomiske og politiske båndene til Ankara. Deres trumfkort er overbevisningen om at Tyrkia alltid vil stå opp mot vestlig global dominans, skriver The Washington Post.

Den amerikanske avisen skriver videre at Kreml er forsiktige med å kritisere Tyrkia, men at russiske «hard-line» nasjonalister har fordømt Erdogan i skarpe ordelag. Russisk presse har imidlertid stilt spørsmål om den tyrkiske lederen er i ferd med å foreta en varig, grunnleggende dreining bort fra Russland.

Andre spekulerer i om Tyrkia søker bedre relasjoner med vesten for å tiltrekke seg vestlige investeringer ettersom landet sliter økonomisk.

Evren Balta, professor i statsvitenskap ved Ozyegin University i Istanbul, sier til The Washington Post at det er for tidlig å si om Tyrkia vender seg mot Vesten, snarere enn å bare tilpasse seg nye omstendigheter.

Beskytter nasjonale interesser

Andre peker på at Erdogan bare er god til å spille sine kort når det gjelder å beskytte Tyrkias nasjonale interesser.

– Etter at Erdogan ble gjenvalgt i fem nye år, har det skjedd en endring i Tyrkias måte å balansere på, og landet har blitt mer åpent pro-ukrainsk, sier Sinan Ulgen, tidligere tyrkisk diplomat og leder for den Istanbul-baserte tenketanken EDAM, til CNN.

– Tyrkia føler seg nå tryggere og mener at landet har et større handlingsrom ettersom Russland er isolert og trenger Tyrkia som det eneste Natolandet som ikke har innført sanksjoner, legger han til.

Uansett motiv for Erdogan, forblir Tyrkia en nøkkelspiller for både Russland, Vesten, og den tyrkiske presidenten spiller en avgjørende rolle i den videre skjebnen for Ukraina.