Tylenol-drapene rystet USA: – Det kom inn flere hundre meldinger

Tylenol er merkenavnet på et vanlig smertestillende legemiddel med virkestoffet paracetamol – det samme virkestoffet som finnes i blant annet Paracet i Norge. 

Situasjonen bidro til varige lovendringer i USA. Lenger ned i saken kan du lese om hvordan norske myndigheter vurderer risikoen for lignende hendelser i Norge.

Uløste drap

I 1982 døde sju mennesker i Chicago som følge av Tylenol-kapsler forgiftet med cyanid. Drapene skapte massiv frykt i USA. Et legemiddel alle hadde tilgang på kunne være dødelig.

I september i år ble det kastet nytt lys over saken. Nå undersøker amerikansk politi om hvorvidt en avdød farmasøyt og forsker kan ha spilt en rolle i drapene. Den avdøde er navngitt i flere amerikanske medier, og heter Mathew Francis Betkouski. Dødsårsaken hans i 1982 var den samme som drapene, cyanidforgiftning.

Saken fikk et etterspill som skulle vare i tiår etterpå. Forbrytelsen inspirerte andre.

Det mener den amerikanske professoren i strafferett, kriminologi og kriminalteknikk ved Seattle University, Jaqueline Helfgott. Helfgott er også forsker på kopikriminalitet, såkalte copycat-forbrytelser.

Et forbilde for andre

I ukene etter Tylenol-drapene kom det inn flere meldinger om manipulering av produkter over hele USA. Men Helfgott understreker at det er viktig å skille mellom faktiske forgiftninger og meldinger som hevder det.

– Det kom inn flere hundre meldinger med ekte og falske anklager om forgiftninger, sier Helfgott til ABC Nyheter.

Noen av meldingene inneholdt trusler, falske rapporteringer og såkalte «hoaxes». Likevel mener Helfgott at tylenol-drapene bidro til en copycat-bølge.

– En uvanlig forbrytelse kan gi mennesker et handlingsmønster de ikke hadde vurdert tidligere, forteller Helfgott.

– Dette var et funn som gir håp

nyheter

Fire år senere skjedde det igjen

Et eksempel Helfgott trekker frem, er Stella Nickell-saken. I 1986 forgiftet Nickell excedrin-tabletter med cyanid, som resulterte i at ektemannen og en tilfeldig forbruker døde.

– Chicago Tylenol-drapene ga Nickell en modell slik at hun kunne skjule det målrettede drapet på ektemannen og forkle det som tilfeldig produktmanipulering, sier Helfgott.

Nickell kopierte ikke Tylenol-drapspersonen slavisk, hun lånte istedenfor modellen vedkommende brukte. 

Helfgott forklarer at det finnes en skala for kopikriminalitet, og at den går ut på om en person kopierer hele eller deler av en bestemt kriminell handling. 

Helfgott sier at Nickell-saken befinner seg i den lavere enden av copycat-kontinuumet fordi hun bare kopierte deler av fremgangsmåten samt hadde et annet motiv for å begå handlingen.

– Menneskers kriminelle atferd er resultatet av en kompleks sammensetning av individuelle, fenomenologiske, situasjonelle, sosiale, miljømessige og kulturelle faktorer, sier hun.

Rammet en grunnleggende forventning

Ifølge Helfgott fikk Tylenol-drapene så stor betydning i USA fordi kriminaliteten rammet en helt grunnleggende forventning i befolkningen.

– Den originale forbrytelsen rammet en veldig grunnleggende antakelse i hverdagslivet, at et forseglet kommersielt produkt kjøpt på butikken er trygt, sier Helfgott.

Det var ikke snakk om et farlig sted, et illegalt marked eller en situasjon folk flest ville forsøkt å unngå. Det var et helt vanlig legemiddel og ofrene kunne i utgangspunktet være hvem som helst.

Helfgott mener at den enorme mediedekningen derfor bidro til å synliggjøre både forbrytelsen, men også sårbarheten som fulgte med den. Professoren forteller at drapene bidro til flere større og varige endringer i USA.

– Forbrytelsen utviklet seg gjennom mediene til en moralsk panikk som førte til synlige og varige endringer i det amerikanske samfunnet, blant annet landsomfattende tilbakekallinger, krav om manipulasjonssikker emballasje, endringer i legemiddelemballasje og etter hvert føderal lovgivning mot manipulering, sier Helfgott.

Overlevde dødsstraff: – Går for første gang 

nyheter

– Jeg ville vært forsiktig med å trekke den konklusjonen

Det kan være fristende for oss i Norge å tenke at en såpass spesiell type kriminalitet er mer utbredt i USA som fenomen. Denne typen tankegang advarer Helfgott mot.

– Jeg ville vært forsiktig med å trekke den konklusjonen, sier hun og påpeker at selv om forgiftningskriminalitet har en tydelig plass i amerikansk krimhistorie betyr ikke det at det skjer oftere der enn i andre land.

– Større synlighet betyr ikke nødvendigvis at noe forekommer oftere.

Overfor ABC Nyheter sier professoren at hun ikke kjenner til sammenlignbare data som viser at bevisst forgiftning av forbrukervarer er mer vanlig i USA enn i Norge.

Hvor sårbart er Norge?

Legemiddelinspektør Line Saxegaard i Direktoratet for medisinske produkter, forkortet DMP, vurderer risikoen for en lignende hendelse i Norge som liten. Saxegaard påpeker blant annet at reseptfrie legemidler som regel selges i blisterpakninger, der hver tablett er pakket separat.

– Norge og EU/EØS har i dag strenge regler og kontrollrutiner for legemidler, som skal bidra til å oppdage og forebygge manipulering og forfalskning, sier Saxegaard til ABC Nyheter.

Saxegaard understreker samtidig at reseptfrie legemidler ikke har krav om forsegling i EU/EØS, selv om mange pakninger har det. Kapsler er ifølge Saxegaard enklere å manipulere enn tabletter, men smertestillende legemidler som selges reseptfritt i Norge, er i hovedsak tabletter.

– Vi kjenner ikke til norske tilfeller der legemidler i den lovlige distribusjonskjeden bevisst er manipulert for å skade forbrukere, opplyser DMP.

Dersom man oppdager en legemiddelpakning med brutt forsegling eller som ser unormal ut, anbefaler direktoratet å ikke bruke legemiddelet før man har rådført seg med apoteket.

Kripos skrev i en e-post til ABC Nyheter at de ikke kjenner til en sammenlignbar sak i Norge.

Les også: Sykehus slår alarm om overdoser med smertestillende