Ti år siden Tsjeljabinsk-meteoren lyste opp himmelen i Russland

Den 15. februar 2013 kunne sjokkerte innbyggere i den russiske byen Tsjeljabinsk se en liten asteroide på størrelse med et hus komme inn i jordas atmosfære før den eksploderte.

Eksplosjonen var 30 ganger sterkere enn atombomben USA slapp over Hiroshima under andre verdenskrig.

Se video: Meteor over himmelen i Tsjeljabinsk, Russland

Dette førte til at vinduer knuste, bygninger ble ødelagt og flere hundre mennesker ble skadd.

Det var det største og best registrerte asteroidenedslaget på jorden siden 1908. Det eksploderte en meteor over Sibir og flatet rundt 80 millioner trær i en sprengning tilsvarende 15 millioner tonn dynamitt.

Tsjeljabinsk-meteoren kunne også utgjort mye mer skade enn den gjorde, hadde den kommet rett over byen. Dette førte til at verden og romforskere fikk en kraftig oppvekker. Tiltak måtte til.

Myndighetene varsler

Til Sky News forteller Lindley Johnson, planetarisk forsvarsoffiser i Nasa, at de ikke har sett noe lignende siden hendelsen for ti år siden.

Asteroider, meteoroider, meteorer og meteoritter – hva er forskjellen?

• Asteroider er små, faste og irregulært formede himmellegemer av jern og stein som beveger seg i bane rundt Solen.
• Meteoroider er himmellegemer i størrelse fra støvpartikler til klippeblokker (uskarp overgang til asteroider), som beveger seg gjennom verdensrommet. De minste meteoroidene kalles mikrometeoritter.
  
• En meteor (også kalt et stjerneskudd) er asteroider eller meteoroider som bremses og «brenner» når den treffer jordens atmosfære.
• En meteoritt er restene av en meteor som har overlevd turen gjennom atmosfæren og kan finnes som en stein på jordens overflate.
• En mikrometeoritt er en ørliten meteoritt – mindre enn én millimeter – som kan finnes på jorden. Det er altså bitte små støvkorn som stammer fra verdensrommet.

Asteroider eller meteoroider som kommer inn i jordas atmosfære kalles meteorer. hvis de ikke brenner helt opp, og treffer jordas overflate, skifter de navn til meteoritt.

De fleste meteorene brenner opp kort tid etter at de treffer atmosfæren, og kan sees på himmelen som stjerneskudd.

Ofte kan myndigheter informere befolkningen når slike fenomen er på nærstående, men ikke alltid.

Tsjeljabinsk-meteoren er et slikt tilfelle. Men også i Norge sommeren 2021 kunne folk se himmelen lyse opp da en meteor passerte Østlandet.

En av grunnene til at Tsjeljabinsk-meteoren var vanskelig å oppdage, er at den kom på dagtid, forteller Johnson. I 2013 hadde de ikke det rette utstyret til å oppdage slike asteroider.

– Sjanse for at en kan snike seg igjennom

Professor Alan Fitzsimmons, fra Queen's University i Belfast, er en ekspert på disse såkalte jordnære objekter, og et engasjert medlem av «det planetariske forsvarssamfunnet».

Han sier til Sky News at teknologien har kommet langt når det gjelder hvor godt man kan oppdage asteroider, selv så små som Chelyabinsk.

– Men det er fortsatt sjanse for at en kan snike seg gjennom. Og det er ganske sannsynlig at den neste betydelige asteroiden vi har vil være uanmeldt, legger han til.

Nasa jobber imidlertid med en «jordnær objekt-overvåker» (Near-Earth Object (NEO) Surveyor på engelsk, journ.anm.), som skal lanseres i 2028. Dette vil bli det første teleskoper som er designet spesifikt for å jakte asteroider, meteoroider og kometer som kan være farlig for jorda.

Men Tsjeljabinsk-meteoren ville trolig vært for liten til at teleskopet ville ha prioritert den.

I tillegg ble det i fjor gjennomført en Double Asteroid Redirection Test (Dart), hvor en rakett med vilje ble sendt for å krasje inn i en asteroide og suksessfullt endre asteroidens kurs. Dette vil være til stor hjelp om en farlig asteroide en gang er på vei mot jorden.

I dag overvåkes omtrent 31.000 asteroider. I 2013 var tallet 9500.

Ingen av de overvåkede asteroidene vi kjenner til er spådd å treffe jorden i løpet av de neste 100 årene, sier Fitzsimmons, men understreker at det fortsatt er «en lang vei å gå for å finne dem alle».

Dagens turbulente politiske klima kan bli et problem

Teleskop og ny teknologi er derimot ofte ikke nok.

Når det gjelder trusler fra verdensrommet må land kommunisere og samarbeide. I dagens turbulente politiske klima, med krig i Europa og økende spenning mellom Kina og USA er ikke det gitt.

Det hjelper trolig ikke når USA nå skyter ned kinesiske spionballonger og andre uidentifiserte objekter som har kommet inn i deres luftrom.

Kommunikasjon, åpenhet og koordinering mellom romfart-nasjoner vil være avgjørende om en slik hendelse skulle skje igjen. Spesielt i en tid hvor feilinformasjon raskt kan spre seg, sier Fitzsimmons.

– Når det er tydelig at denne typen er forårsaket av naturlige årsaker er informasjonsflyten ganske god, selv sett i lys av dagens situasjon, beroliger Nasas Johnson.

– Men det er absolutt bekymring knyttet i å raskt vite at det er en naturlig hendelse, kontra noe som er forårsaket av mennesker. For det menneskelige øyet kan det jo se veldig ut som et angrep, men sofistikerte instrumenter raskt kan se forskjellen, legger han til.