Teselskapet i Boston – gnisten bak USAs uavhengighet

Var det først og fremst pøbelstreker, eller nøye iscenesatt aksjon av byens elite for å sende et tydelig signal til kolonioverherrene i London?

Teoriene er delte. Resultatet var uansett et havnebasseng i Boston fylt av høyt tollbelagte teblader og flere tusen skuelystne som heiet på de utkledde aksjonistene.

Ikke et skudd ble avfyrt og ingen personer ble skadet. De om lag 50 unge utkledde mennene fikk gjennomføre aksjonen mot de tre lasteskipene The Dartmouth, The Eleanor og The Beaver uten motstand. Mennene var kun ute etter teen og kasse på kasse med te ble kastet ut i havnebassenget. Konsekvensen skulle likevel ende i et voldsomt blodbad, om enn noen år senere.

Utkledd som indianere

Det har vært flere teorier bak hvorfor de kledde seg ut som indianere og da spesielt mohawk-stammen. Én av teoriene er at det var ganske tilfeldig og en enkel måte å skjule identiteten på. En rekke forfattere har derimot også argumentert i at utkledningen var et bevisst valg, da mowakene ble sett på som et symbol på amerikansk frihetskamp og motstand mot de britiske kolonistene.

Året før «teselskapet» skal personer utkledd som mohawkere ha rodd ut til skipet Gaspee og satte fyr på det. Skipet ble brukt til å jakte tesmuglere utenfor New England-kysten. Også flere anti-britiske pamfletter som ble distribuert i Boston på denne tiden, ble signert «The Mohawks».

Sånn sett kan det ses på som smått ironisk at de reelle mohawkene, som en del av Irokeserføderasjonen støttet seg til britisk side under den påfølgende amerikanske uavhengighetskrigen. De måtte etter krigen rømme over grensen til Canada.

Etter tre timer og 342 kasser med over 40.000 kilo te destruert, skal de ha vasket dekket på skipene og bedt førstestyrmannen om å fortelle at de kun hadde ødelagt teen, og ikke noe annet.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Grunnlovsbrudd

Det hadde vært protester i andre amerikanske byer også. Skipene som kom til New York og Philadelphia ble bedt om å snu og seile med lasten tilbake til Storbritannia, mens lasten som kom til Charleston i Sør-Carolina ble stående ubenyttet på et lager. De ville ikke ha den høyt tollbelagte teen i landet.

Det hadde oppstått en stadig voksende frustrasjon i de 13 koloniene i Nord-Amerika mot det britiske parlamentet og den økende tollen, som kom i et desperat forsøk fra London på å redde Det ostindiske kompani fra konkurs. Kompaniet fikk nå enerett til å eksportere te til de amerikanske koloniene, men tollen skulle tilbake til London.

Kolonistene på den amerikanske østkysten mente teskatten var et brudd med grunnloven. Den sa at britiske borgere kun kunne skattlegges av sine egne, og siden de emigrerte kolonistene ikke fikk sende egne folkevalgte til parlamentet i London, så anså de skatten som ulovlig.

«No taxation without representation» var slagordet; ingen skattlegging uten representasjon.

«De utålelige lovene»

Så derfor var det flere tusen skuelystne som gladelig så teen gå til spille. Handlingen skulle vise seg å bli svært symboltung. Britenes svar var å innføre «De utålelige lovene». Havna i Boston ble stengt, kolonien ble fratatt selvstyre og satt under britisk administrasjon.

Dette var dråpen som fikk kolonistene til å konsolidere seg i motstanden mot britene. Fra aksjonen i Boston gikk det kun tre år før de 13 koloniene hadde undertegnet Den amerikanske uavhengighetserklæringen og anså seg selv om selvstendige stater. Da hadde de allerede i ett år de facto vært i væpnet konflikt med britene.

Først i 1783 var uavhengighetskrigen vunnet og De forente amerikanske stater var et faktum. Ti år etter det symbolske teselskapet i Boston.

Kilder: Store norske leksikon, boston-tea-party.org, Wikipedia, NRK