Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt: – Storkrig kan føre til Putin-regimets fall

Det mener Sveriges tidligere statsminister og utenriksminister Carl Bildt.

Ifølge amerikansk etterretning har Russland samlet mer enn 75 prosent av sine samlede styrker rundt Ukraina akkurat nå. Tropper er hentet inn milevis unna i verdens største land i geografisk utstrekning.

I tillegg er et høyt antall kampfly, raketter, tanks og marinestyrker samlet på tre fronter langs Ukrainas grenser i nord, sør og øst, det vil si fra Hviterussland, Russland og Krim-halvøya og Svartehavet. Et større angrep kan derfor starte på svært kort varsel.

– Dette er ingenting som er over på en uke, en måned eller et år

– Hvis vi får en storkrig i Europa, vil det være starten på en lengre varig konfrontasjon med Russland. Det er ingen tvil om det. Dette er ingenting som er over på en uke, eller om en måned eller et år. Det vil være økte spenninger i svært lang tid, advarer Bildt i et intervju med Expressen.

Mens verdens øyne er rettet mot Putins neste trekk i Ukraina-konflikten, rykker tusenvis av russiske soldater inn i de opprørerkontrollerte regionene Luhansk og Donetsk i Øst-Ukraina.

Mandag anerkjente Russland utbryterrepublikkenes uavhengighet, og erklærte disse for egne stater, noe som er et klart brudd på folkeretten. Med et pennestrøk endret Putin Ukrainas territoriale grenser.

I en tale, som av flere blir beskrevet som svært aggressiv, omtalte Putin nabolandet Ukraina som en «mislykket stat» og «en marionett for Vesten».

– Det vil også være slutten på Putin-regimet

Nå venter mange på det som kan bli et storstilt russisk angrep på Ukraina fra flere fronter. Det kan bli svært skjebnesvangert, og vil trolig endre Europa i uoverskuelig fremtid.

– Skulle han gå til en storkrig med et større angrep og prøve å ta Kiev, med mange tusen døde som resultat, så tror jeg at før eller siden, muligens senere heller enn før, at det også vil være slutten på Putin-regimet. Nå spiller ikke folkeviljen så stor rolle i Russland, men det vil føre til så omfattende konsekvenser at det godt kan føre til regimets fall, sier Carl Bildt til avisen.

Bildt var representant i Riksdagen fra 1979 til 2001, partileder for Moderaterna fra 1986 til 1999, Sveriges statsminister fra 1991 til 1994, og utenriksminister fra 2006 til 2014. I årene 1995-1997, og fra 1999 til 2001 var han FNs spesialobservatør for Balkan.

I et hemmeligstemplet amerikansk dokument fra Wikileaks i 2010 ble Carl Bildt beskrevet som «sta», «arrogant» og med «begrenset politisk kompetanse».

Åpner for svenske kampstyrker sammen med Nato

I intervjuet med Expressen kommer den frittalende politikeren og diplomaten med oppsiktsvekkende uttalelser om et eventuelt svensk styrkebidrag dersom det etter hvert skulle bygge seg opp til en militær konfrontasjon mellom Russland og Nato.

På direkte spørsmål om Sverige bør sende tropper til Baltikum for å markere støtte dersom Russland invaderer Ukraina, svarer han slik:

– Det er et godt spørsmål. Hvis de ytrer et ønske om det, tror jeg godt at vi kunne gjort det, ja. Da må vi slutte oss til en av Natos bataljonskampgrupper. Det er ikke komplisert å gjøre dette. Hvis det er et ønske, synes jeg absolutt ikke vi skal avvise det, sier Carl Bildt. Han åpner også opp for direkte våpenleveranser fra Sverige til den ukrainske motstandsbevegelsen.

– Stor fare for at Putin havner i en hengemyr

Seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Karsten Friis, mener i likhet med Bildt at Putin tar en svært høy risiko dersom han trykker på knappen som utløser storkrig.

– Det vil bli krevende for Putin å opprettholde en krig over lang tid. Kister hjem er aldri populært, og en krig mot Ukraina er heller ikke særlig populært i den russiske befolkningen. Det er en stor fare for at Putin havner i en hengemyr, og at det i så fall blir begynnelsen på slutten for Putin-regimet, sa Friis til ABC Nyheter.

– Det er en krig som Russland selv har iscenesatt

Orlogskaptein og militæranalytiker ved det danske Forsvarsakademiet, Anders Puck Nielsen, mener Putins siste beslutninger er å anse som en reell og uttalt krigserklæring, og starten på noe større fra russisk side, og som vil kunne ende med en storkrig mot Europas nest største land med sine 45 millioner innbyggere.

– For meg ser dette ut som starten på en større krig hvor målene er mer ambisiøse fra russisk side. Det er en krig som Russland selv har iscenesatt. Der er ikke mye som tyder på at Ukraina overhodet var i gang med en offensiv som russerne sier at det var . Derfor er det veldig vanskelig å se at de russiske styrkene er fredsbevarende. Det ligner mye mer på et påskudd for å sette inn styrker på ukrainsk jord. Hvis Russland faktisk går inn for å skyve den ukrainske hæren vekk, er det en større krig vi vil se, sier Anders Puck Nielsen til Berlingske Tidende. Han venter derfor at krigen raskt vil kunne spre seg de neste ukene.

– En slik krig vil bli smertefull for begge parter

Seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt tror Russland må regne med at krigen kan bli langvarig dersom de angriper, også fordi motstandsviljen i den ukrainske befolkningen er sterk.

Han ser for seg tre faser av en eventuell krig. Først en innledende fase med voldsom artilleriild hvor Russland bruker langtrekkende artilleri, kampfly og rakettvåpen i et forsøk på å ta ut militær infrastruktur, flyplasser, kommunikasjon og andre strategisk viktige mål. I fase to vil det kunne komme en bakkeoperasjon for å ta større kontroll.

– I fase tre, dersom Russland klarer å ta kontroll, noe de fleste regner med, vil krigen gli over til en geriljafase. Her vil krigen gå inn i en veldig jevn tapsrate. Fra krigshistorien vet vi at befolkningen vil motsette seg okkupasjon, og en slik krig vil bli smertefull for begge parter. Dette har vi sett under stormaktenes invasjon av blant annet Afghanistan, Tsjetsjenia og Irak, sier Bukkvoll til ABC Nyheter.

Norsk oberstløytnant: – Russland og Ukraina er i krig

I Norge følger forsvaret nøye med på den siste utviklingen, også i egne nærområder. Russland avholdt i forrige uke en storstilt test av atomberedskapen i Barentshavet, inkludert oppskyting av bæreraketter for atomvåpen.

Oberstløytnant og professor ved Forsvarets Høyskole, Tormod Heier, mener krigen i Ukraina allerede er et faktum.

– Det betyr ikke at det er et tegn på krig for USA, Nato eller Vesten som sådan. Det betyr at Russland og Ukraina er i krig, fordi Russland har invadert den østlige delen av landet. Men det blir neppe et blodbad med denne «fredsbevarende intervensjonen», som russerne kaller det, sier oberstløytnanten til Dagbladet.

Det eneste som trolig kan stanse en fullskala krig nå, er en diplomatisk løsning. Men sjansene for dette er betydelig svekket etter at de opprørerkontrollerte regionene Luhansk og Donetsk er anerkjent som selvstendige og uavhengige republikker av Russland.

Russiske styrker er nå i ferd med å overta stillingene til separatistene, og står nå inne på ukrainsk territorium. Det betyr i praksis at russiske styrker allerede har invadert deler av Ukraina.