Nyheter

Sveriges forsvarssjef: – Europa må forstå styrken vi har i det sterke forsvaret

Overfor Forsvarets forum sier svenskenes forsvarssjef Michael Claesson at Europa må heve hodet. For første gang er alle de nordiske landene samlet under én Nato-kommando.

Michael Claesson er forsvarssjef i Sverige.
Publisert Sist oppdatert

– Europa må slutte å snakke seg selv ned. Vi sier at vi har en aldrende befolkning, og at det er for lavt vekstpotensial. Begynner man å tro på dette, er det klart at man kan få et destruktivt bilde på seg selv.

Det sier Sveriges forsvarssjef Michael Claesson i et intervju med Forsvarets forum. Han viser til at EU står for nær 17 prosent av verdenshandelen, og at dette sammen med en styrket militær evne danner et grunnlag for økt europeisk selvtillit på det militære feltet.

– Vi i Europa må forstå styrken vi har i det sterke forsvaret, den sterke industrien, innovasjonskraften, og den økonomiske styrken, sier til Forsvarets forum.

Styrket i nord: – Har samlet 250 kampfly

I intervjuet med Forsvarets forum omtaler den svenske generalen Finland og Sveriges inntog i Nato som et stort steg for sikkerhetspolitikken i Norden. Finland og Sverige ble medlemmer i henholdsvis 2023 og 2024. 

Som følge av innmeldingene er nå syv av de åtte landene som ligger i Arktis Nato-medlemmer. Det er kun Russland som står utenfor. Kjempen i øst utgjør den største sikkerhetspolitiske trusselen mot de nordiske landene.

Les også: Bruker gammelt vintergrep mot nye droner

Onsdag sa Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) at svenskene og finnenes medlemskap i alliansen har endret måten Nato planlegger å forsvare Norge og Norden.

Overfor Nettavisen viste Sandvik blant annet til at Finland og Sverige er to relativt solide militærmakter. Det gjelder også landenes samlede luftstyrker.

– Norden har samlet 250 kampfly. Nå får vi mye større samvirke med flystyrker og med forsterkninger fra andre land, så blir vi enda sterkere, sa forsvarsministeren til Nettavisen.

– Dette er helt klart et problem

I januar i år tydet tall på at viljen til å ta opp våpen og kjempe for Sverige synker blant den svenske befolkningen. I en årlig undersøkelse gjennomført av myndigheten for psykologisk forsvar (MPF) var støtten til Sveriges totalforsvar på sitt sterkeste siden undersøkelsene startet. 

Viljen til å selv forsvare Sverige hadde imidlertid sunket noe, fra 69 prosent til 65 prosent, ifølge NTB.

– Dette er helt klart et problem. Vi må ha en felles forståelse av situasjonen. En forståelse av hvorfor det er viktig å forsvare vårt territorium, oss selv fysisk og det vi står for, sa Sveriges forsvarssjef Michael Claesson i januar ifølge det norske nyhetsbyrået.

Svenske soldater under storøvelsen Cold Response 2026.

I Norge er 2026 utpekt som totalforsvarsåret. Dette innebærer at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Forsvaret skal planlegge og gjennomføre en rekke aktiviteter som omfatter flere sivile aktører gjennom året. 

Målet er at Norge skal være bedre rustet til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. Totalforsvaret er også et konsept i Sverige.

I februar sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen at han mener det er viktig at vi ser totalforsvaret i rammen av Norden og prøver å finne løsninger på tvers av landegrensene.

Overfor ABC Nyheter pekte forsvarssjefen på elementer som helse, logistikk, kommunikasjon og infrastruktur.

– Det gjør oss mer motstandsdyktige enn vi er hver for oss.

– Nå er hele Norden samlet under én Nato-kommando

I desember i fjor ble alle de nordiske landene samlet under én felles Nato-kommando i det regionale Nato-hovedkvarteret i Norfolk i Virginia på den amerikanske østkysten. I februar kommenterte forsvarssjef Eirik Kristoffersen samlingen overfor ABC Nyheter.

– Nå er hele Norden samlet under én Nato-kommando. Vi har både et tydelig mål, som er å avskrekke Russland fra å angripe Nato-land i nord, en tydelig plan, som er den regionale planen for avskrekking og forsvar i den nordvestre delen av Nato, også har vi et tydelig styrkebehov, som kommer ut av dette planverket, sa forsvarssjef Kristoffersen til ABC Nyheter.

I januar i år lanserte Nato oppdraget Arctic Sentry. Konseptet skal styrke alliansens militære nærvær i Arktis og koordinere medlemslandenes økte tilstedeværelse i regionen, inkludert øvelser som Cold Response som avsluttes for denne gang i disse dager.

– Dette er en mer helhetlig plan for hvordan sikkerheten i Arktis skal ivaretas. Det er både i de nordiske landenes interesse, og for USA og Canada, at vi ser dette i sammenheng. Jeg synes vi har fått hele Arktis inn på et fornuftig og godt spor der vi ser sammen på sikkerheten i området, sa forsvarssjefen til ABC Nyheter i februar.

Les også: – Donald Trump tar en enorm politisk risiko