Surt valgflesk: – Kan ha forregnet seg

Regjeringen la denne uken fram sitt foreslåtte statsbudsjett. Og reaksjonene har haglet. 

Vrakingen av Stad-tunnelen, innskrenkingen av ordningen med sletting av studiegjeld for folk som flytter til distriktene, fjerningen av ferjeordningen – og SVs retrett fra sitt oljefond-ultimatum – trekkes nå fram som eksempler på mulige valgbrudd.

Nå har både Jan Christian Vestre (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) innrømmet feil og sagt unnskyld. 

Men hva gjør slike løftebrudd med tilliten overfor politikerne og demokratiet?

– En varig mistillit

– På kort sikt skjer det kanskje ikke så mye, men mange små saker over tid kan bygge opp en mer varig mistillit – særlig blant dem som allerede har lav tillit til politikken, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til ABC Nyheter.

Han understreker at velgerne generelt ikke forventer at absolutt alle valgløfter innfris. 

– Norsk politikk handler mye om kompromisser, men når partier sier én ting før valget og gjør det motsatte etterpå, bekrefter det negative holdninger om at politikere ikke snakker sant, sier Bergh.

– Velgerne straffer politikerne

Statsviter og førsteamanuensis Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger mener løftebrudd kan ha en positiv side – fordi det tester demokratiet.

– Dersom velgerne opplever klare løftebrudd, straffer de politikerne. Det er veldig bra for demokratiet, for det betyr at politikerne holdes ansvarlige, sier han.

Han peker særlig på situasjonen i distriktene, der reaksjonene på gjeldsslettesaken og ferjeordningen kan ramme Arbeiderpartiet hardt. 

– Det som skjer nå, når Senterpartiet angriper Arbeiderpartiet for klare løftebrudd, er interessant. Gjeldsslettesaken kan være av en slik type som sprer seg lokalt. Her kan Stoltenberg og co. ha forregnet seg, sier Tuastad.

Tillit under press

Valgforsker og professor Bernt Aardal  ved Universitetet i Oslo mener brudd på valgløfter svekker tilliten til politikken – selv om Norge fortsatt ligger høyt sammenlignet med andre land. 

– Det fyrer opp under en del oppfatninger som er ganske utbredt om at politikerne bare lover og lover uten å holde det de lover. Samtidig skal det mye til i et land som Norge, hvor tilliten generelt er stor, sier Aardal til ABC Nyheter.

Kollega Johannes Bergh advarer likevel:

– Tillit er noe politikerne må gjøre seg fortjent til. Å være redelig og forsøke å holde løfter er en del av kontrakten mellom politikerne og velgerne, sier Bergh.

Fra Stavanger og Svein Erik Tuastad påpekes det at det er viktig å skille mellom «klare løgner» og løfter som viser seg umulige å gjennomføre. 

– Vi tåler ganske mye, ikke fordi det liksom hører med, men fordi politikerne ikke lyver over en lav sko. Men det er viktig at det får konsekvenser når politikere åpenbart har ført velgere bak lyset, sier Tuastad til ABC Nyheter

Ikke et nytt fenomen 

Aardal peker på at velgerne tidligere har straffet partier som ikke holdt løfter – blant annet i valget i 2021. 

– Da hadde velgerne store forventninger til distriktspolitikken fra den rødgrønne regjeringen, noe som viste seg vanskelig å oppfylle. Senterpartiet, som var sterkest på distriktspolitikk, fikk da en smell i 2025, sier han.

Aardal påpeker at denne type reaksjon ikke er noe nytt fenomen.  

– Velgerne straffer dem som lover ting de ikke klarer å gjennomføre. Det er en slags form for rettferdighet i demokratiet og ikke noe nytt, sier Aardal.

Medias rolle: – Viktig å ettergå løfter

Alle ekspertene ABC Nyheter har snakket med mener dagens medielandskap, med sosiale medier og rask deling av informasjon, gjør løftebrudd mer synlige og debatten mer intens. 

– Det kan føre til at påstander og støy fester seg tidligere, sier Tuastad.

– I dag finnes det mye dokumentasjon på hva som har blitt sagt i valgkampene. Det gjør det lettere å holde politikere ansvarlige i ettertid. Mediene og forskere har lenge sammenlignet partiprogrammer med hvordan partiene faktisk stemmer på Stortinget, sier Bergh.

Samtidig etterlyser Aardal mer systematisk oppfølging og ettergåelse av valgløfter og praktisk gjennomføring i pressen. 

– Journalister ser ofte på tidligere løfter som «snøen som falt i fjor». Det er en svakhet i dekningen, for her har frie medier en viktig oppgave: å ettergå hva politikerne faktisk sa sist og hva de oppnådde, sier valgforskeren.