Langt færre kommuner i ordningen for sletting av studiegjeld
I forslaget til neste års statsbudsjett foreslås det en studiegjeldssletteordning for 88 distriktskommuner. Det er mange færre enn i det opprinnelige forslaget.
Siste
-
Vedum: Gjennomfører ikke endringer i oljefondet i en sen nattetime
-
Frp sa de er for gratis ferjer – kuttet i eget budsjett
-
Røykutvikling i moské på Grønland – brannvesenet har kontroll
-
Sarah Sørheim blir sjefredaktør for sakprosa i Kagge
-
Ny Trump-strategi: Bekymret for «sivilisasjons-utslettelse» i Europa
Regjeringen vil slette 25.000 kroner av studiegjelden årlig i inntil tre år for de som bor i de 88 minst sentrale kommunene i Norge, skriver kunnskapsdepartementet i en pressemelding. Samtidig blir satsen for gjeldslette for de som bor i den såkalte innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms, doblet.
– Med ordningen kan et ungt, nyutdannet par som bor i de 88 minst sentrale distriktskommunene få slettet opp mot 150.000 av studiegjelden over tre år, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Slik det legges opp til, er det de som bor i de minste kommunene, i den såkalte sentralitetssone 6, som inkluderes i ordningen.
Men opprinnelig gjaldt forslaget 212 kommuner, og inkluderte da sentralitetssone 5. Regjeringen, som Senterpartiet da var en del av, regnet med at det kom til å koste i overkant av 1,3 milliarder kroner. Dette forslaget kom i statsbudsjettet for 2025, men ordningen skulle først tre i kraft i 2026.
Det nye forslaget koster 437 millioner kroner.
– Det er krevende økonomiske tider, og regjeringen har måttet gjøre prioriteringer. Vi mener den nye ordningen fortsatt er med på å styrke distriktene, sier Aasland.
juleideer fra kreative ideer