Studentene bruker rekordlite tid på studier
Heltidsstudenter bruker i snitt 32,1 timer i uka på faglig arbeid – det laveste nivået som noen gang er målt. Samtidig øker arbeidsmengden ved siden av studiene.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Det viser Studiebarometeret 2025, som ble lagt fram fredag 13. februar 2026.
– Det er veldig bra at så mange av studentene er fornøyd med utdanningen. Men jeg er bekymret for at mange jobber for mye og får for lite tid til å studere, her må vi finne en bedre balanse, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Akademikerne reagerer på utviklingen og ber om et kraftig løft i studiestøtten. Leder Lise Lyngsnes Randeberg advarer om at mer deltidsjobb kan gå utover både læring og gjennomføring, og peker på at samfunnet kan spare store beløp dersom flere fullfører raskere.
Langvarig trend
HK-dir oppsummerer at den nedadgående trenden i faglig tidsbruk fortsetter, og at andelen heltidsstudenter som jobber ved siden av studiene økte fra 64 prosent i 2024 til 68 prosent i 2025.
Blant studentene som jobber, er gjennomsnittlig arbeidstid 14,9 timer i uka (opp fra 14,5 timer året før).
Nær 28.000 studenter ved universiteter og høyskoler svarte høsten 2025 på undersøkelsen.
Les også: Svak krone knuser studentbudsjettet
Annonse
Annonse
28.000 mer i året
Akademikerne mener studiestøtten må opp til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) – «i underkant av 200.000 kroner» for inneværende studieår. Dagens studiestøtte ligger nærmere 167.000 kroner.
ABC Nyheter omtalte nylig debatten om å løfte studiestøtten til 1,5 G. I saken pekte Venstre-leder Guri Melby på at et slikt løft fra dagens basislån vil gi 28.381 kroner mer i utbetalt basislån per år.
– Det er et nivå som gjør det mulig å være heltidsstudent uten å måtte jobbe ved siden av for å dekke husleie og mat. I dag ligger støtten på rundt 1,3 G, og det merkes, særlig for studenter i byer med høye bokostnader og for dem som studerer i utlandet med svak krone, sa Guri Melby til ABC Nyheter.
Ansa-president Maud Alfstad Bjørgum sier til ABC Nyheter at studiestøtten må heves til fattigdomsgrensen, uten at låneandelen økes, og at stipendandelen av skolepengestøtten må økes til 70 prosent.