Verden
Sprekker i atomkuppelen: Nå frykter forskerne det verste
Runit Dome skulle kapsle inn atomavfall etter USAs prøvesprengninger i Stillehavet. Nesten 50 år senere er kuppelen sprukket, og grunnvann strømmer inn og ut med tidevannet.
På en liten øy i Stillehavet ligger en av atomalderens mest omstridte etterlatenskaper:
En enorm betongkuppel som dekker over mer enn 120.000 tonn radioaktivt forurenset jord og annet avfall.
Kuppelen, kjent som Runit Dome eller «The Tomb», ble bygget over et krater etter en amerikansk atomprøvesprengning på Marshalløyene. Nå er stedet igjen blitt et symbol på både forsøpling og klimarisiko.
Deponi for radioaktivt avfall
Historien går tilbake til USAs atomprogram i Stillehavet. USA gjennomførte 67 atomvåpentester i Marshalløyene mellom 1946 og 1958, de fleste på Enewetak og Bikini. Mer enn 300 marshallesere ble tvangsflyttet for å gi plass til testene.
Blant sprengningene var «Cactus», en bombe på 18 kilotonn som i 1958 rev opp deler av Runit Island og etterlot et ti meter dypt krater.
To tiår senere ble krateret brukt som deponi for radioaktivt avfall fra oppryddingen på atollen.
Da oppryddingen var ferdig, ble krateret forseglet med et 18 tommer tykt betonglokk.
Men etter rundt 50 år viser konstruksjonen tydelige tegn til slitasje.
Grunnvann vekker bekymring
Ifølge ABC News går sprekker gjennom det ytre skallet, samtidig som grunnvann strømmer under kuppelen og kan føre forurenset materiale ut i lagunen rundt.
Forskere frykter at stigende hav og kraftigere stormer over tid kan bryte strukturen ytterligere ned og sette nærliggende lokalsamfunn i fare.
ABC News forteller nå historien gjennom Robert Celestial, en tidligere amerikansk soldat som deltok i oppryddingen på slutten av 1970-tallet.
Han avslører at han sto i radioaktivt vann iført shorts og gummistøvler, uten å vite at krateret han arbeidet i var skapt av en atomdetonasjon.
«Vi fikk beskjed om at det var krigsrester fra etterkrigstiden», sier han. «Flere år senere fikk vi vite at det hadde vært 43 atomdetonasjoner der.»
Celestial beskriver oppdraget som preget av uklar informasjon og mangelfull kontroll. Soldatene fikk ordre om å frakte forurenset jord til Runit og dumpe den i krateret. I ettertid er han kritisk til hvordan arbeidet ble gjort. «Vi gjorde ikke en god jobb», sier han. «Vi visste ikke hva planen var, så mye av utstyret og det radioaktive materialet dumpet vi bare i lagunen.»
Ifølge ABC News utviklet Celestial byller over store deler av kroppen, ble senere medisinsk dimittert og har siden slitt med en rekke helseproblemer.
Fusjonsenergi: Kan bli løsningen på verdens energikrise
Ikke tatt høyde for klimaendringene
Det som bekymrer forskerne mest nå, er hvor lenge kuppelen faktisk kan holde.
ABC News viser til flere nyere studier som omtaler sprekker i betongen.
En studie konkluderte med at konstruksjonen aldri var dimensjonert for konsekvensene av klimaendringer, mens en FN-rapport påpekte at den ikke er vanntett. Grunnvann siver inn og ut av basen i takt med tidevannet, og kan dermed transportere radioaktivt materiale tilbake til lagunen.
Kjemiprofessor Ivana Nikolic-Hughes ved Columbia University sier til ABC News at hun så sprekkene med egne øyne allerede i 2018, da hun målte strålingsnivåer på øya. Hun opplyser også at det ble funnet forhøyede strålingsnivåer i jordprøver utenfor selve kuppelen.
«Med stigende havnivå og tegn til kraftigere stormer frykter vi at kuppelen kan være i fare», sier hun. Og konsekvensene kan bli store, advarer hun: «Runit ligger rundt 20 miles fra der folk bor, og de bruker lagunen. Derfor kan konsekvensene bli potensielt ødeleggende.»
Les også: Varsler sabotasje av norsk olje
Farlig i 24.000 år
Ifølge ABC hevder US Department of Energy at kuppelen ikke er i umiddelbar fare for å rase sammen.
Departementet sier at sprekkene er forenlige med aldrende betong, og viser til at lagunen allerede inneholder store mengder radioaktivt materiale fra tidligere prøvesprengninger. Deres vurdering er at eventuell forurensning fra selve kuppelen er liten sammenlignet med det som allerede finnes i miljøet.
Den forklaringen blir møtt med skepsis fra Nikolic-Hughes. «Hvis det finnes så mye mer avfall i lagunen, hvorfor bygde de i det hele tatt en kuppel?» spør hun. Hun sier også at hun mistenker at strukturen kan inneholde rester av eksplosiver og annet udetonert materiale fra mislykkede atomtester, selv om dette ikke er bekreftet.
Advarselen hennes er tydelig: «Hvis du har biter av plutonium, kan det være ekstremt farlig. Det kan drepe deg hvis du kommer i kontakt med det.»
Også atomingeniør Arjun Makhijani stiller spørsmål ved hvor lenge en slik konstruksjon kan holde.
Han peker på at plutonium-239 forblir farlig i mer enn 24.000 år, og slår fast:
«Det er allerede sprekker i den etter mindre enn 50 år.»