Skikonger og -dronninger:Norske hoppkonger, hoppdronninger og storhoppere

Norge er en stor hoppnasjon. Sporten er født her, mye har skjedd siden Olaf Rye satt verdensrekord med 9,4 meter på Lekum gård i Eidsberg i 1808, og Sondre Nordheim forbedret den til 19,5 meter 60 år senere.

Noen av dem som har bidratt til å presse grensene finner vi på listen under, over norske hoppkonger – og etter hvert dronninger – og storhoppere.

Hoppkonge er den gjeveste kategorien å havne i, og vi har lagt lista høyt. Mange av de vi har vurdert, men som ikke har nådd opp, er likevel å regne som storhoppere. De er listet lenger ned i denne saken.

Listene er satt opp kronologisk etter fødselsår. Se kriteriene hopperne er vurdert etter i faktaboksen ved siden av.

Dette er er resultatet av ABC Nyheters kåring:

Norske hoppkonger (skikonger i hopp)

Birger Ruud (1911–1998). Hopplegenden fra Kongsberg vant gull i OL både i Lake Placid (1932) og i Garmisch-Partenkirchen (1936). Han har også sølv fra OL i St. Moritz i 1948. I tillegg har han tre VM-gull – fra henholdsvis Oberhof i 1931, Vysoké Tatry i 1935 og Chamonix i 1937 – og ett VM-sølv, fra Zakopane i 1939. Ruud vant også i Holmenkollen, og satte verdensrekord to ganger, sist med 92 meter i 1934.

Toralf Engan (1936) fra Hølonda i Melhus vant Den tysk-østerrikske hoppuka sammenlagt i 1962/1963. Seier også i nyttårshopprennet. I 1962 ble han verdensmester i Zakopane. Han sikret seg gull i storbakken og sølv i normalbakken OL i Innsbruck i 1964. Han vant Holmenkollrennet i 1962.

Toralf Engan setter telemarknedslag under OL i Innsbruck i 1964. Det ble både gull og sølv i lekene. Foto: Jan Greve / NTB

Bjørn Wirkola (1943) ble født i Alta, og har gitt navn til uttrykket «å hoppe etter Wirkola». Det er ikke uten grunn. Wirkola vant hoppuka sammenlagt tre år på rad i årene 1967–69, og vant nyttårshopprennet like mange ganger. Han har også to seire fra Holmenkollen. Wirkola ble også verdensmester både i normalbakken og i storbakken i Oslo i 1966. Han satte også offisiell verdensrekord i skiflyging fire ganger, sist med 160 meter i Planica i 1969.

Espen Bredesen (1968) fra Oslo vant både Hoppuka og verdenscupen sammenlagt i 1993/94. Han har åtte enkeltseire i verdenscupen, deriblant nyttårshopprennet og i Holmenkollen. Bredesen satte verdensrekord i skiflyging to ganger, sist med 210 meter i Planica i 1997. Han ble verdensmester i Falun i 1993, og har gull og sølv fra OL på Lillehammer i 1994. I tillegg fikk han sølv i VM i skiflyging i Planica i 1994.

Norges skikonger og skidronninger

LES SAKEN

Konsensus hos Scheie & Co.

NRK-legenden og hoppleksikonet Arne Scheie (79) sitter på en utecafé på Frogner når ABC Nyheter får han på tråden. Der sitter han sammen med tre venner han betegner som «noen av de mest oppegående jeg kjenner når det kommer til idrett», men som han ikke ønsker å avsløre identiteten til.

NRK-bua: Arne Scheie og Espen Bredesen klare for å kommentere siste renn i Bischofshofen 6. januar 2014. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Scheie er enig i at de fire ABC Nyheter har kåret til hoppkonger fortjener tittelen. En runde rundt bordet med spørsmål om hvem som er Norges største hopper gjennom tidene bekrefter konsensusen.

– Wirkola, sies det her. Jeg vet ikke om jeg er helt enig. Engan. Birger Ruud, ja. Bredesen, jo det er disse navnene, refererer Scheie.

– Hvem mener du den aller største?

– Det blir til syvende og sist en subjektiv vurdering. Det er nesten umulig å si. Jeg har jo aldri sett Birger Ruud, men kunne noen gjort det bedre enn ham? Espen har jo vunnet alt bortsett fra VM i skiflyging. Som engelskmannen sa «show me the medals». Nei, jeg tør ikke velge én.

Blant de som ikke nådde helt opp til kongetittelen, finner vi en rekke store norske hoppnavn:

Norske storhoppere

Jacob Tullin Thams (1898–1954) fra Oslo ble olympisk mester i Chamonix i 1924. To år senere ble han verdensmester i Lahti.

Alf Steen Andersen (1906–1975) fra Drammen ble olympisk mester i St. Moritz i 1928. Sju år senere tok han VM-bronse i Vysoké Tatry.

Kristian Johansson (1907–1984) fra Asker ble verdensmester i Sollefteå i 1934. Han har også VM-sølv fra Zakopane i 1929.

Brødrene (fra venste til høyre) Asbjørn, Sigmund og Birger Ruud fotografert sammen i anledning et oppvisningsrenn i Kongsberg i 1966. Foto: NTB / NTB

Sigmund Ruud (1907–1994) fra Kongsberg, og bror til Birger og Asbjørn, ble verdensmester i storbakken i Zakopane i 1929. Han har også VM-bronse fra Oslo året etter og OL-sølv fra St. Moritz i 1928. Han satte verdensrekord hele fem ganger, sist med 95 meter i Planica i 1934.

Reidar Andersen (1911–1991) fra Norderhov i Ringerike vant Holmenkollrennet tre år på rad fra 1936 til 1938. 14. og 15. mars 1935 satte han i alt tre verdensrekorder i Planica, den siste på 99 meter. Andersen har tre VM-sølv og bronse fra OL.

Asbjørn Ruud (1919–1989) fra Kongsberg var bror til Birger og Sigmund. Han ble verdensmester i stor bakke i Lahti i 1938, og har også seier i Holmenkollrennet.

Arnfinn Bergmann (1928–2011) fra Trondheim ble olympisk mester i Oslo og Holmenkollen i 1952. Han har også VM-bronse fra Lake Placid i 1950.

Olaf B. Bjørnstad (1931–2013) fra Stabekk vant Hoppuka sammenlagt i (1953/54), og vant også nyttårshopprennet.

Torgeir Brandtzæg (1941) fra Ogndal vant Den tysk-østerrikske hoppuka 1964/65. Han har også to OL-bronse fra Innsbruck i 1964.

Lars Grini (1944) fra Gran har OL-bronse fra Grenoble i 1968 og VM-sølv fra Vysoké Tatry i 1970. Han satte verdensrekord i skiflyging to ganger i Oberstdorf i 1967, sist med 150 meter.

Ingolf Mork (1947–2012) fra Hjelset vant hoppuka sammenlagt i 1971/72. Han vant også Nyttårshopprennet og har to seire fra Holmenkollen.

Per Bergerud (1956) fra Svene ble verdensmester i storbakken i Seefeld i 1985, der han også tok bronse i normalbakken. Han har fire enkeltseire i verdenscupen, og har vunnet i Holmenkollen.

Historisk dag i Vikersund: Lundby fikk endelig hoppe skiflyging

LES SAKEN

Roger Ruud (1958) fra Lensbygda er ikke i slekt med Ruud-brødrene fra Kongsberg. Han vant i Holmenkollbakken i 1981 og ble samme år nummer 2 sammenlagt i verdenscupen. I 1982 vant han Nyttårshopprennet. Ruud har ni enkeltseire i verdenscupen, fjerde mest av alle nordmenn.

Ole Gunnar Fidjestøl (1960) fra Vikersund ble verdensmester i skiflyging i Oberstdorf i 1988 Han har fire enkeltseire i verdenscupen. Fidjestøl skulle ha hoppet med OL-fakkelen under åpningsseremonien på Lillehammer, men falt og skadet seg stygt i et prøvehopp.

Vegard Opaas (1962) fra Oslo vant verdenscupen sammenlagt i 1986/87. Han har sju enkeltseire i verdenscupen. Han har også sølv og bronse fra VM i Oberstdorf i 1987.

Roar Ljøkelsøy (1976) fra Orkdal er to ganger verdensmester i skiflyging, fra henholdsvis Planica i 2004 og Kulm i 2006. Han har dessuten VM-sølv i stor bakke fra Oberstdorf i 2005 og bronse fra Sapporo i 2007, i tillegg til OL-bronse fra 2006. Ljøkelsøy har elleve enkeltseire i verdenscupen, og har vunnet i Holmenkollen.

Tommy Ingebrigtsen (1977) fra Trondheim ble verdensmester i stor bakke i Thunder Bay i 1995. Han har også VM-sølv fra Val di Fiemme i 2003. Ingebrigtsen satte verdensrekord to ganger, sist med 231 meter i Planica i 2005.

Lars Bystøl (1978) fra Voss ble olympisk mester i normalbakken og tok bronse i storbakken i OL i Torino i 2006.

Sigurd Pettersen (1980) fra Kongsberg vant Hoppuka sammenlagt i 2003/04. Han vant også Nyttårshopprennet. Pettersen har seks enkeltseire i verdenscupen.

Bjørn Einar Romøren i aksjon i skifygningsbakken i Planica i 2010. Foto: Primoz Lovric / NTB

Bjørn Einar Romøren (1981) fra Bærum satte verdensrekord to ganger i Planica 20. mars 2005, og endte med å holde rekorden på 239 meter i nesten seks år. Einar Romøren har åtte enkeltseire i verdenscupen.

Anders Bardal (1982) fra Steinkjer vant verdenscupen sammenlagt i 2011/12, og ble verdensmester i normalbakken i Val di Fiemme i 2013. Han har sju enkeltseire i verdenscupen.

Anders Jacobsen (1985) fra Hønefoss vant Hoppuka sammenlagt i 2006/07, og har to seire i Nyttårshopprennet. Har har ti enkeltseire i verdenscupen og to individuelle VM-bronser.

Rune Velta (1989) fra Lommedalen ble verdensmester i normalbakken i Falun i 2015, og tok også bronsen i storbakken. Han har dessuten sølv fra VM i skiflyging i Vikersund i 2012.

Robert Johansson (1990) fra Lillehammer. Under OL i Pyeongchang i 2018 hentet han hjem bronsemedaljene i både normal og stor bakke. Han har også sølv fra VM i Oberstdorf i 2021. Han har tre enkeltseire i verdenscupen, og har også vunnet i Holmenkollen. I 2017 satte han verdensrekord i skiflyging med 252 meter i Vikersund.

Daniel-André Tande (1994) fra Kongsberg ble verdensmester i skiflyging i Oberstdorf i 2018. I 2017 vant han nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen. Året etter vant han i Holmenkollen. Tande har sju enkeltseire i verdenscupen.

Halvor Egner Granerud (1996) fra Drengsrud i Asker vant både Hoppuka sammenlagt og verdenscupen sammenlagt i sesongen 2022/23. Han har 25 enkeltseire i verdenscupen, mer enn dobbelt så mange som neste nordmann på lista (Roar Ljøkelsøy med elleve). Granerud har dessuten VM-sølv skiflyging fra Planica i 2020.

Marius Lindvik (1998) fra Rælingen ble olympisk mester i stor bakke i Beijing i 2022. Samme år ble han verdensmester i skiflyging i Vikersund. Han har seier fra nyttårshopprennet i 2021, og to sølv fra Hoppuka sammenlagt. Han har åtte enkeltseire i verdenscupen.

Kvinnene har en kort historie med konkurranser, noe som gir seg utslag i en langt kortere liste:

Norsk hoppdronninger (skidronninger i hopp)

Anette Sagen (1985) fra Mosjøen vant hoppuka for kvinner fire ganger, i 2003, 2004, 2006 og 2008. Hun har VM-bronse fra Liberec i 2009. En pionér og politisk kraft i sporten.

Anette Sagen hoppet ned til bronse i VM i normalbakken i Liberec i 2009. Foto: Matthias Schrader / AP

Maren Lundby (1994) fra Bøverbru har har vunnet verdenscupen sammenlagt tre ganger: i 2017/18, 2018/19 og 2019/20. Hun har OL-gull fra Pyeongchang i 2018 og VM-gull fra både Seefeld i 2019 og Oberstdorf i 2021. I tillegg har hun to VM-sølv, fra henholdsvis Oberstdorf i 2021 og Planica i 2023. Hun har også vunnet i Holmenkollen.

Storhoppere

Johanne Kolstad (1913–1997) fra Nordre Land. satte tre uoffisielle verdensrekorder før hun i 1938 satte sin fjerde, og eneste offisielle, da hun 6. mars landet på 69,5 meter i Berlin, New Hampshire i USA. Rekorden ble stående i 35 år

Anita Wold (1956) fra Trondheim satte fire verdensrekorder, sist 97,5 meter i Sapporo i 1975. Wold var den første kvinnen til å hoppe i Holmenkollen, da hun var prøvehopper i 1974.

Burugle

LES SAKEN