Egil «Drillo» Olsen er Norges mest suksessrike herrelandslagstrener i fotball gjennom tidene. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
– «Drillo-fotball» ble et skjellsord
Egil «Drillo» Olsen sier det var et «personlig nederlag» da han fikk sparken som landslagssjef i 2013.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Spillestilen min har blitt kritisert og uglesett av mange. Det forundrer meg litt at spillestilen min har fått så mye pepper, sier «Drillo».
Onsdag inviterte det norske fotballmagasinet Josimar flere fotballpersonligheter til Deichmanske hovedbibliotek for å diskutere hva som er galt med det norske herrelandslaget i fotball.
Landslaget har i mange år slitt med svake resultater.
Tidligere landslagstrener i to perioder, Egil «Drillo» Olsen, var blant de som satt i panelet.
Det ble blant annet diskutert hva som har skjedd med norsk fotball etter at «Drillo» ga seg etter sin første periode som landslagstrener i 1998.
– «Drillo-fotballen» ble et skjellsord i spillerutviklingen. Man mente at vi skulle utvikle spillere på en annen måte. I dag har vi mange gode og tekniske, offensive spillere, men vi har ikke de typene som tar oss til mesterskap. Vi mangler lederskikkelser som Henning Berg og Rune Bratseth. Spillere som går i krigen, poengterer TV 2s fotballkommentator Kasper Wikestad.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi står igjen med for mange like spillere i dag, utdyper han.
– Semb fikk et ufortjent dårlig rykte
«Drillo» forteller at han hadde en annerledes spillergruppe i hans andre periode som landslagstrener mellom 2009 og 2013.
– Det var tyngre i denne perioden. Jeg overtok som en nødløsning. Jeg slet mye mer i denne perioden med å få spillerne til å spille på den måten jeg ønsket. Men de to beste sesongene til det norske herrelandslaget i fotball er faktisk mellom 2009 og 2010. Da jeg overtok i 2009 lå vi på 59. plass på FIFA-rankingen. Etter to år lå vi på 11. plass. Vi var det landslaget i Europa som desidert klatret mest på rankingen i denne perioden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI «Drillos» comeback som landslagssjef i 2009, slo Norge Tyskland 1-0 i en treningskamp i Düsseldorf.
– På 90-tallet hadde jeg ledertyper hele veien, i den andre perioden var det knapt ingen, bortsett fra Brede Hangeland. På 90-tallet hadde jeg voksne menn. Da jeg kom tilbake følte jeg at jeg fikk guttunger, sier 75-åringen.
Artikkelen fortsetter under annonsenUnder «Drillos» ledelse var Norge på et tidspunkt rangert som det nest beste landslaget i verden. I oktober 1993 var Norge nummer to på FIFA-rankingen bak Brasil.
– Nils Johan Semb tok over etter meg. Han stod for mye av det samme som jeg gjorde, men ble mye kritisert og fikk mye av media imot seg. Han fikk et ufortjent dårlig rykte.
– Veldig få i NFF-styret kan fotball
«Drillo» sier at han tror at norsk fotball er tilbake rett spor.
– Nåværende landslagstrener Lars Lagerbäck har jeg stor tillit til. Jeg innbiller meg at vi kommer til å få mer suksess de kommende årene enn det vi har hatt den siste perioden, sier han.
«Drillo» fikk sparken som landslagstrener høsten 2013. Da gjenstod det få kamper av kvalifiseringen til VM i Brasil i 2014. Per-Mathias Høgmo tok over jobben som landslagssjef, og Norge klarte ikke å kvalifisere seg til mesterskapet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Da jeg fikk sparken som landslagssjef i 2013 var det et personlig nederlag for meg. Veldig få i styret i Norges Fotballforbund (NFF) har fotballfaglig bakgrunn. Veldig få kan fotball i det hele tatt, mener «Drillo».
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det som irriterte meg mest var at vi hadde en sjanse til å kvalifisere oss til VM i Brasil. Jeg sier ikke at jeg er en bedre trener enn Per-Mathias Høgmo, men det NFF-styret gjorde var en skikkelig undervurdering av kunnskap. Det ble sagt at Høgmo hadde større sjanse for å vinne de resterende kampene enn meg. Men mitt team hadde brukt lang tid på å studere motstanderne, og vi kjente bedre til vår egen spillergruppe. Det var en gedigen nedvurdering.
Mener samarbeid er «ikke-eksisterende»
Josimar-redaktør Frode Lia ledet panelet. Han mener at noe av dagens problem i norsk fotball bunner i tilgang på fotballbaner.
– I Groruddalen er det to fotballbaner det går an å spille fotball på i januar. Det er snakk om en av landets mest folkerike regioner. Det sier ganske mye, påpeker Lia.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan peker også på en annen faktor som han mener er med på å «ekskludere mye potensiale»
– Prisene på å være med på elitesatsingslag i Norge er skyhøye, sier Lia.
Satsing i ung alder er «Drillo» imot.
– Veldig tidlig satsing med elitelag fra syv-åtteårsalderen er helt meningsløst, sier han.
– Jeg tror det gjøres veldig mye bra i NFF nå med de yngre landslagene. De har satt i gang en rekke tiltak for å prøve å profesjonalisere norske klubber.
Frode Lia mener at Norsk Toppfotball (NTF) må ta sin del av kaka for at norsk fotball ikke har vært rosenrødt de siste årene.
– Det er mer enn NFF som styrer norsk fotball. NFF er en stor del, men kanskje en enda viktigere del er NTF. Det er klubbene som utvikler spillerne våre. Et stort problem akkurat nå er at samarbeidet mellom NFF og NTF er nærmest ikke-eksisterende. Det går ikke på skinner, sier Lia.
