Politikk
Sp mener politiet lar regjeringen skryte
Politimestrene utsetter å ansette for å spare penger, mens regjeringen skryter av nye stillinger. – Det faktiske økonomiske handlingsrommet til politidistriktene har blitt mindre, konkluderer Jenny Klinge (Sp).
I en fersk rapport fra Politidirektoratet (POD) fremkommer det blant annet at hele 72 politistillinger kan bli stående ubesatte ved årsskiftet, til tross for regjeringens ekstrabevilgninger.
Årsaken er at flere politidistrikt unnlater å ansette «for å balansere budsjettet», slik avdelingsdirektør Kristin Kvigne i POD i går bekreftet overfor ABC Nyheter.
Det får Jenny Klinge, Senterpartiets justispolitiske talsperson på Stortinget, til å reagere:
– Det virker som om politietaten i sin mangel på ressurser stadig skyver ansettelser til slutten av året. Dette gjør at regjeringen får skryte av at det blir ansatt et visst antall samtidig som politidistriktene slipper å ta mer enn bare litt av regningen det samme året, sier hun.
Mindre handlingsrom
Hun viser til at det er bevilget mye penger til politiet de siste årene, samtidig som politiet har blitt pålagt å gjøre store investeringer og gjennomføre «en gedigen» politireform. Klinge er lar seg ikke overbevise av resultatene.
– Det faktiske økonomiske handlingsrommet til politidistriktene har blitt mindre. En kan ikke bare vise til hvor mye midler som er bevilget, en må også kunne vise til resultater og effekter som er oppnådd.
– Nå trengs det mer penger til politiet, men også bedre styring av midlene, sier Klinge.
– Ressurssituasjonen i politiet er problematisk, fordi den store omveltningen som politireformen innebærer ikke er finansiert av regjeringen, sier Sp-politikeren som minner om at politiet skulle opprettholde tjenesteproduksjonen samtidig som 27 politidistrikt ble til 12 og 122 lensmannskontor ble nedlagt.
Thor Kleppen Sættem (Frp), statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, påpekte i går at politiet har fått tilført ressurser de siste årene. Han mente det ikke var noe problem at noen stillinger ble stående ubesatte.
– I en etat med over 17.000 ansatte blir det kunstig å legge vekt på at det er noen vakanser (ubesatte stillinger, red.anm), sier Kleppen Sættem som også mente det ikke var unaturlig at politiet hadde et over- eller underforbruk på ulike tidspunkt.
– Det er viktig at politiet har en god økonomistyring, og dette er ikke noe tegn på det motsatte, sa statssekretæren.
– POD eser ut
I anslagene fra POD åpnes det for at enkelte av de 72 stillingene kan bli besatte, men da i særorgan eller sentralt. For Sp-politikeren er det som å vifte med en blåblå klut.
– Svaret er ikke at Politidirektoratet må ese ut mer. Siden 2012 har POD gått fra 181 ansatte til 316 ansatte ved årsslutt i 2018. I tillegg hospiterer en del fra politidistriktene hos POD. Tidligere år har dette vært noen titalls personer i året, men nå får vi ikke lenger svar på hvor mange dette gjelder, sier Klinge til ABC Nyheter.
I POD-rapporten som opererer med oppdaterte tall per september i år, fremkommer det også at etaten ikke vil klare å redusere antallet straffesaker til de målene som er satt.
– Regjeringen hadde en drøm om å effektivisere politiet ved å sentralisere, men straffesaksrestansene har vokst og mange i politiet er frustrerte fordi de ikke får gjort nok. Ventetidene for å få svar på våpensøknader og for å få nye pass har også økt kraftig.
– Ikke akseptabelt
I POD-rapporten som opererer med oppdaterte tall per september i år, fremkommer det også at etaten ikke vil klare å redusere antallet straffesaker til de målene som er satt.
I regjeringens styringsdokument – tildelingsbrevet for 2019 – heter det at det ikke skal være flere enn 5000 saker hvor påtale ikke er avgjort innen 12 måneder, og ikke flere enn 33.000 eldre som har blitt liggende over tre måneder. Nå ligger det an til at tallene ved utgangen av året henholdsvis vil være 8.300 og nesten 39.000.
– Politiet sliter veldig med å ta unna straffesaker, og restansene er skyhøye enkelte steder. Dette er ikke akseptabelt, fordi det går utover alle de berørte partene.
– Det er best både for gjerningspersoner og for uskyldige at det blir avgjort raskt om det blir tatt ut tiltale eller ikke. Hensynet til ofre og pårørende tilsier også i høyeste grad at sakene bør tas unna i et langt høyere tempo enn hva som er tilfelle mange steder nå.
– I tillegg ser vi at det blir gitt strafferabatt i mange saker nettopp med den begrunnelsen av at saken har tatt for lang tid. Det er ikke greit, mener hun.