Gjenåpnet 24 straffesaker i 2018

I 2018 ble 24 straffesaker besluttet gjenåpnet i Norge. Det fremkommer i årsrapporten fra Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker som nylig ble oversendt Justis- og beredskapsdepartementet (JBD).

Det ble sendt inn 164 begjæringer, noe som er en økning fra 151 i 2017. Av disse ble 116 saker realitetsvurdert. Til sammen ble 21 prosent av sakene tatt til følge av kommisjonen, noe som er 6 prosentpoeng høyere enn det som har vært snittet siden kommisjonen opprettet i 2004.

– Det har vært mange saker om tilregnelighet eller mangelen på sådan. Det har bekymret meg siden jeg startet, sier Siv Hallgren som overtok ledervervet i april 2017, til ABC Nyheter.

– Vi har over år merket oss at tilregnelighetsproblematikken reiser noen særskilte problemer når man ser hvor stor andel slike saker utgjør hos Kommisjonen, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch til ABC Nyheter.

Han understerker også at embedet i flere slike saker har begjært gjenåpning til fordel for den domfelte.

82 prosent om psykiatri

Årsrapportene fra 2017 og 2018 viser at det er gjenåpnet 41 saker i løpet av disse to årene. Riksadvokaten mener prosentvise sammenlikninger av innvilgede begjæringer fra det ene året til det andre «gir liten mening».

– Med det totale antall dommer som avsies i dette land er det – naturlig nok – få tilfeller hvor gjenåpning blir tillatt, sier Busch.

I 2018 var 18 av 24 gjenåpnede saker knyttet til at den domfelte var utilregnelig på handlingstiden, eller led av en lettere psykisk utviklingshemming som burde ført til en mildere straffereaksjon. Året før var det samme tilfellet i 16 av de 17 sakene som ble gjenåpnet.

De to siste årene har med andre ord hele 82 prosent av alle gjenåpnede straffesaker handlet om psykiatrisk syke dømte.

– Jeg er bekymret over at det ikke har vært oppdaget tidligere. Det handler om at folk som har vært plassert i fengsel som ikke burde være der, sier Hallgren.

Hun mener sakene bør fanges opp på et tidligere stadium, samt at påtalemyndighetene må spille en aktiv rolle og ikke bare nøye seg med å overlate til den utilregnelige eller forsvareren å vurdere om det skal begjæres gjenåpning.

– Ikke noe galt med psykiatrien

I sin årsmelding for 2017 minnet kommisjonens leder om at Riksadvokaten allerede i 2004 påpekte overfor statsadvokatembetene og politimestrene at man må være oppmerksom på dette, og at nye saker mot personer som blir ansett som utilregnelige skal begjæres gjenåpnet til gunst for den domfelte.

– Tallene sier noe om at disse personene ikke fanges opp og at ingen ser det. Det handler også om at de psykiske utfordringene først fremkommer mange år senere – etter at sykdommen har utviklet seg, sier Siv Hallgren.

– Dette er ikke et tegn på noe galt i rettspsykiatrien, mener hun.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch understreker hvor viktig det er med stor oppmerksomhet om en annen side av saken – behovet for å sikre seg at det blir oppnevnt sakkyndige ved tvil om tilregneligheten:

– Uten å ha ettergått sakene i detalj er det et inntrykk ved Riksadvokatembetet at i de fleste straffesaker hvor gjenåpning tillates på grunn av usikkerhet om domfelte er strafferettslig tilregnelig, har det ikke tidligere vært oppnevnt rettspsykiatriske sakkyndige, sier han.

Fem straffesaker i 2018 ble gjenåpnet fordi det var funnet andre nye bevis eller omstendigheter, mens det i den siste saken skal være snakk om «særlige forhold som gjorde det tvilsomt om dommen var riktig».