Snøugle angrepet av knott: – Hun virket nesten helt livløs

Forskerne Roar Solheim ved Universitet i Agder og Karl-Otto Jacobsen ved Norsk institutt for naturforskning berget livet til en hekkende snøugle i Finnmark tilbake i 2011.

Ugla stakk da forskerne nærmet seg reiret hennes, men hun klarte ikke fly langt og havnet i et vann i nærheten. Hun klarte å svømme til andre siden, hvor forskerne plukket henne opp. Snøugla var nesten livløs da forskerne fikk tak i henne.

– Hun var både nedkjølt og våt, og øynene var gjenklistret av størknet blod som føle av et knottangrep, som sannsynligvis har pågått i flere uker. Hun virket nesten helt livløs, forteller Karl-Otto Jacobsen i podcasten Naturligvis.

Hans kollega Roar Solheim varmet snøugla inntil kroppen, mens de fløy til Alta i helikopter.

– Det er noe av det mest vanvittige jeg har sett noen gang, sier Roar Solheim ved Universitetet i Agder i videoen over.

Fremme i Alta varmet forskerne ugla videre med hårføner, vasket øynene hennes og ga henne sukkervann.

– Vi ga henne etter hvert mat, og etter to dager var hun i så god form at vi satte på henne en satellittsender, ga henne navnet Hedwig etter snøugla til Harry Potter, og slapp henne fri, forteller Jacobsen.

Tilbake i reiret hennes lå det døde unger og forlatte egg.

Les også: Permafrosten på Svalbard tiner – det er dårlig nytt

Se video av hendelsen øverst i saken. Artikkelen fortsetter under.

Kan bli mer insektproblemer i varmere klima

Karl-Otto Jacobsen har forsket på den arktiske snøugla i 17 år. I podcasten forteller han hvordan det står til med arten, som trives godt lengst nord i Norge, Sverige, Finland og Russland.

– Snøugla var en vanlig art for 100 år siden, men har gått gradvis tilbake siden 1900. For to år siden fikk vi snøugla inn på den internasjonale rødlisten som sårbar art. Bestanden er estimert til 30.000 individer, kun 10 prosent av det man tidligere trodde, sier Jacobsen.

Knottangrepet Hedwig og ungene hennes ble utsatt for i 2011, er et eksempel på hvordan klimaendringene kan påvirke snøuglene negativt, ifølge forskeren.

– Snøugleparet hekket litt lavere i terrenget enn normalt, i et område med mer vegetasjon. Der blir det mye mer insekter enn normalt, blant annet knott.

Det kan bli en mer utbredt utfordring når temperaturene stiger, og gir bedre vekstforhold for vegetasjon og insekter lenger nord.

Les også: – Det er helt klart at Arktis vil endre seg

Artikkelen fortsetter under.

Klimautfordringer står i kø

Tradisjonelt er det gode hekkeforhold for snøugla hvert fjerde år, når det som regel er lemenår. Snøugla hekket i Norge i 2007, 2011 og 2015. Alt lå til rette for god hekking også i 2019. Lemenbestanden var på vei opp, og Knut-Otto Jacobsen forventet et godt hekkeår.

Slik ble det ikke.

– I løpet av vinteren hadde vi flere mildværsperioder. Det kom en del regn i fjellet med påfølgende ising på bakking. Når det er ising på bakken blir vegetasjonen låst for både for lemen, andre smågnagere og rein, forklarer han.

Lemen får ikke tak i mat, de dør, og dermed er det heller ikke mat for snøugla og andre dyrearter som er avhengig av tilgang på lemen og smågnagere.

Snøugla trenger god tilgang til lemen for å hekke, for hannen skal overbevise hunnen om at det er mye mat i området, blant annet ved å bringe lemen til reiret for å varte henne opp.

– Det ble ingen hekking for snøugla, hverken i Norge, Sverige eller Finland i år.

I likhet med knottangrepet i 2011, er vinterens mildvær og ising på bakken et eksempel på hvordan snøugla rammes av klimaendringer.

– Snøugla har en del utfordringer med klimaendringer i framtiden. Hvis issmeltingen fortsetter i Arktis, kan det blir vanskeligere for snøugla å jakte sjøfugl. Hekkeområdene som er egnet for snøugla kan bli mindre, og skyves lenger nord. Snøugla foretrekker et kjølig, arktisk klima.

Les også:

• Vinteren på Svalbard kan bli 20 grader varmere om 80 år
  
• Vinter-brennmaneter forundrer forskerne
  
• – Norge har blitt varmere og våtere. Det betyr at forurensningen blir større