Slutt for arvelige seter for adelige i Parlamentet etter nesten 1000 år

Fram til 1999 utgjorde de såkalte arvelordene flertallet i Overhuset, men daværende statsminister Tony Blair gjennomførte en omfattende reform. Siden har 92 arvelorder i den britiske høyadelen klort seg fast. Men nå er det omsider over.

En ny lov ble endelig vedtatt denne uken som gjør at de siste arvelige plassene i Overhuset fases ut. Dermed får ikke hertuger, jarler og visegrever lenger overlate plassene i den britiske nasjonalforsamlingen til neste generasjon.

– Jeg tror Overhuset, Parlamentet og offentligheten mer generelt vil savne oss. Arvelige representanter bør være stolte av å sitte her og legemliggjøre det arvelige prinsippet som går tusen år tilbake i tid, sier Charles Peregrine Courtenay, den 19. jarlen av Devon, hvis plass har gått i arv siden keiserinne Matilda styrte på 1100-tallet.

I realiteten har det folkevalgte Underhuset vært det dominerende kammeret i Parlamentet – selv om Overhuset formelt sett er førstekammeret.

Overhuset består i dag av rundt 800 medlemmer. De har oppgaver knyttet til behandling av lovforslag og utøver kontroll over regjeringen og Underhuset.

De som er oppnevnt for livstid, såkalte «life peers» som har en baronstatus som ikke går i arv, utgjør den største gruppen. I tillegg er alle landets 26 biskoper medlemmer.