Slik renser Trump nasjonalparkene for «negative» historier

I Muir Woods i California hadde parkansatte forsøkt å gjøre historien om den berømte redwood-skogen mer komplett. 

På et eksisterende skilt om hvordan skogen ble reddet fra hogst, la de til opplysninger som tidligere manglet: om Miwok-folket som hadde levd på og forvaltet området i uminnelige tider, om hvordan urfolk ble fordrevet, og om kvinnene som tidlig mobiliserte for å verne den ikoniske skogen med de enorme trærne.

Den gamle fortellingen ble stående. Det nye skiltet viste bare hva som hadde vært utelatt.

Så ble også det tatt ned.

Dette er bare ett av mange eksempler på Trump-administrasjonens forsøk på å omskrive hva amerikanere skal møte når de besøker landets nasjonalparker, minnesteder og historiske utstillinger.

En presidentordre titulert «GJENOPPRETT SANNHET OG FORNUFT I AMERIKANSK HISTORIE» tar sikte på å endre føderale museer, parker og monumenter slik at de i større grad «framhever amerikansk storhet, frihet og nasjonal stolthet» – og fjerner det Trump-administrasjonen mener er ideologiske og splittende framstillinger av USAs historie.

Les også: Vil fylle fronten med migranter

– En bredere kulturkrig

For Hilde Eliassen Restad, førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner (ISIR), er saken større enn noen parkplakater.

– Dette er en del av en bredere kulturkrig der den radikale høyresiden ønsker å fjerne referanser til og debatt om USAs lange rasistiske historie og minimere bidrag fra minoriteter, sier Restad til ABC Nyheter.

Hun mener målet er å løfte frem en «hvitvasket versjon» av USAs historie, der hvite kristne amerikanere står i sentrum, mens andre erfaringer skyves ut i randsonen.

Trump-administrasjonen har begrunnet gjennomgangen med at offentlige institusjoner ikke skal spre «partisk ideologi» eller innhold som «disparages» – altså nedvurderer eller stiller amerikanere i et dårlig lys. 

En intern database omtalt av Washington Post viser at flere hundre skilt, bøker, filmer, brosjyrer og utstillinger i nasjonalparkene er flagget for mulig gjennomgang. 

Blant eksemplene er materiale om slaveri, borgerrettigheter, urfolk, klimaendringer og japansk-amerikanere som ble internert under andre verdenskrig.

Slaveri ble for «negativt»

Ved President’s House i Philadelphia, der George Washington bodde som president, ble utstillinger om slaveri demontert. 

Skiltene fortalte blant annet om menneskene Washington holdt som slaver, og om hvordan han roterte dem mellom Virginia og Pennsylvania for å unngå at de skulle omfattes av delstatens gradvise avskaffelse av slaveriet.

Ifølge The Philadelphia Inquirer ble flere paneler flagget uten at National Park Service-ansatte nødvendigvis bestridte faktaene. Formuleringer om brutalitet, kidnapping av afrikanere og Washingtons slavehold ble likevel vurdert som problematiske.

Restad mener dette viser at det ikke først og fremst handler om omdømme.

– Jeg tror dette er en kamp om den historiske fortellingen om USA: hvem som var viktig, hvilke tradisjoner som var riktige, og der hvite kristne amerikanere ønsker å bagatellisere de mer problematiske aspektene ved USAs utvikling, sier hun.

På spørsmål om hvem som får definere hva som er «balansert» historie når staten fjerner kontekst om slaveri, urfolksmassakrer og rasisme, svarer hun kort:

– Hvite kristne på høyresiden.

Protestbevegelse dokumenterer endringene

Skiltfjerningen forbigås ikke i stillhet.

Prosjektet Save Our Signs dokumenterer hvilke skilt og utstillinger som blir endret eller fjernet fra amerikanske nasjonalparker. CNN skriver at gruppen har registrert minst 45 endringer utført under Trumps ordre.

Blant dem er skiltet ved Grand Teton National Park som stilte spørsmålet: «Hvordan anerkjenner vi det gode og dårlige ved en person?» 

Det sto under en statue av Gustavus Cheyney Doane, en 1800-tallsekspedisjonsleder som bidro til etableringen av den første nasjonalparken, men som også var med på en massakre på minst 173 medlemmer av Piegan Blackfeet-stammen.

Tom Rodgers fra Blackfeet Nation sa til CNN at fjerningen oppleves som å drepe ofrene «om igjen». Med andre ord: Når overgrepene fjernes fra fortellingen, blir også de døde fjernet fra minnet.

Les også: Finanstopper slår KI-alarm

Klima, urfolk og «ubehagelige» fakta

Det er ikke bare historiske overgrep som rammes. Washington Post har også dokumentert at skilt om klimaendringer er fjernet fra Acadia National Park i Maine, og at nettsider om hvordan klimaendringer påvirker nasjonalparkene ikke lenger er tilgjengelige. 

Ved Jamaica Bay Wildlife Refuge i New York ble en visning fjernet som nevnte slaveri, massakrer på urfolk og interneringen av japansk-amerikanere som eksempler på ting USA håper aldri skal gjentas.

Det amerikanske innenriksdepartementet har avvist at dette handler om å fjerne historie. Overfor CNN hevder departementet at målet er å sikre «balansert, faktisk og passende» formidling av USAs fulle historie. Det hvite hus sier Trump gjenreiser nasjonal stolthet.

Førsteamunuensis Restad er ikke overbevist.

– Det MAGA-bevegelsen nå gjør, er det samme som de har anklaget venstresiden for å gjøre, nemlig å politisere amerikansk historie, sensurere meninger og perspektiver man ikke liker og skygge unna vanskelige samtaler, sier hun.

Attentatmannen: – Ingen så på meg som en trussel

nyheter

Historien som maktmiddel

Kampen om skiltene kommer samtidig som USA markerer 250 år siden uavhengighetserklæringen i 1776. 

Hvilken nasjonal selvfortelling skal egentlig amerikanerne møte i jubileumsåret?

I Muir Woods var poenget med «History Under Construction» at historien ikke blir mindre sann av å bli mer komplett. 

Restad plasserer Trump i en uvanlig amerikansk tradisjon. Hun mener han ikke først og fremst forstår amerikansk eksepsjonalisme som troen på liberale institusjoner og opplysningstidens idealer.

– I den grad han er opptatt av eksepsjonalisme, setter han seg selv i rollen som USA og antar at det som gagner ham, gagner USA. Altså et personalistisk syn på amerikansk storhet, som er meget uvanlig i amerikansk presidenthistorie, sier Restad.

– Kan nasjonal stolthet bygges på fortielse?

– Ikke særlig lenge, i hvert fall, svarer hun kontant.