Slik brukes kunstig intelligens på slagmarken i Ukraina
Hvem som skal leve og hvem som skal dø er fortsatt i høy grad en menneskelig avgjørelse. KI gjør det mulig å ta avgjørelsene raskere.
Kunstig intelligens, eller KI, er et begrep de fleste har fått bedre kjennskap til de siste årene. I hverdagen bruker vi det til å gjøre oss selv enda mer effektive på jobb, makse den kreative evnen, og jukse på eksamen.
I Ukraina brukes teknologien i krigføring, både på et operasjonelt nivå hvor KI bidrar til analyse og planlegging, og på et taktisk nivå der den potensielt tar liv i kamp.
Krigen er imidlertid langt fra autonom, understreker ekspertene.
– Den digitaliserte slagmarken gir enorme mengder data
– Vi ser at KI er et verktøy som effektiviserer menneskelige handlinger og prosesser, sier oberstløytnant Stig Tore Aannø ved Forsvarets høgskole når ABC Nyheter ringer.
Han sier KI først og fremst benyttes for å analysere data langt raskere enn det mennesket er i stand til. Dette gir beslutningstakere muligheten til å ta de riktige avgjørelsene raskere i en krig hvor mye informasjon er tilgjengelig til enhver tid.
– Den digitaliserte slagmarken gir enorme mengder data. Det finnes mye verdi i dataen, men det forutsetter at man klarer å få tak i den riktige på kortest mulig tid. Her har KI en fremtredende rolle gjennom å for eksempel analysere bilder for å finne potensielle mål, sier oberstløytnant Aannø.
NUPI-forsker Erik Reichborn-Kjennerud sier at til etterretningsarbeid og resten av prosessen som leder frem til et angrep i større og større grad blir automatisert.
– Det finnes ulike programvarer som kan vise beslutningstakere hva som er den beste måten å gå frem på. Samtidig gjør teknologien det i økende grad mulig å simulere ulike scenarier langt raskere enn tidligere, sier Reichborn-Kjennerud og presiserer:
– Mennesket er alltid en del av disse systemene selv om det ikke står fremst.
KI bidrar altså til at strategene kan legge militære planer og ta avgjørelser som effektiviserer militære operasjoner. Men hvilken rolle spiller KI i strid?
Dronekrigen
I løpet av årene den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina har pågått har droner fått en betydelig rolle i krigshandlingene langs frontlinjen. Selvmordsdroner flyr inn i bygninger og stridsvogner før de eksploderer. Andre droner slipper granater ned i skyttergraver, samler data og driver annen etterretning.
Flere teknologiselskaper jobber med å introdusere KI-teknologi i dronene.
– Det er utrolig mye «hype» rundt dette, sier NUPI-forsker Erik Reichborn-Kjennerud som understreker at tek-selskapene har kommersielle interesser de ønsker å fremme.
Han omtaler full autonomi, nemlig at dronene kan operere helt på egen hånd, som en drøm for militære organisasjoner. Store svermer av droner som kan operere helt uavhengig av mennesker lar seg vente på. I Ukraina er autonomi langt fra hverdagslig.
– Det er alltid noe som er predefinert av mennesker. De opererer ikke helt av seg selv. På sikt er det nok ambisjoner om at droner skal lære av sitt eget operasjonsmønster og handle ut fra det, men der er vi som sagt ikke nå.
Ifølge Aannø ved Forsvarets høgskole finnes droner som bruker KI-teknologi i sluttfasen av et droneangrep dersom dronepiloten skulle miste kontakt.
Han forklarer det slik:
– Dronene ved fronten er styrt av mennesker. Elektronisk krigføring i form av signaljamming har ført til at både Russland og Ukraina har sett seg nødt til å finne måter å unngå å miste kontakt på grunn av forstyrrelsene av signalene. En måte de gjør dette på er å utstyre dronene med fiberoptiske kabler som fysisk kobler dronen og flyver sammen.
– En annen måte å overkomme dette på er KI-teknologi med en viss grad av autonomi som selv kan navigere og fly dronen i den helt avsluttende fasen av oppdraget, når den skal krasje inn i målet som allerede er utpekt.
Hvor langt KI-teknologien kan fly dronen er begrenset og avhengig av faktorer som vær og visuell kontakt.
– Disse kapasitetene er kostbare og begrenset
En annen form for KI-teknologi i våpensystemer i Ukraina er såkalt «loitering munitions», luftvåpen utstyrt med et stridshode som kan fly over et målområde, identifisere et mål og deretter treffe det ved å krasje inn i det.
– Et eksempel på dette er den russiske Lancet-dronen. Den har en database over materiell den kan gjenkjenne og kan settes i en automatisk modus som gjør at den kan oppdage materiell som korresponderer med det den har i databasen sin, sier oberstløytnant Aannø.
– Med denne teknologien nærmer man seg en viss grad av autonomi hvor maskinen kan ta valg selv. Men dette er ikke dominerende. Disse kapasitetene er kostbare og begrenset.
Ifølge oberstløytnanten har Ukraina som mål i år å få nær fem millioner droner ut på slagmarken.
– Den store majoriteten av disse dronene er billigere teknologier som ikke har slike kapasiteter. De aller fleste er menneskestyrt. Per i dag er det fortsatt slik at kun et fåtall har slike KI-evner