Slik avslører du en lystløgner 

Har du snakket med noen som har fortalt noe som er litt for godt til å være sant? Historiene de forteller blir bare friskere og villere for hver gang dere møtes. Snart hever du brynene. Mistanken kommer snikende, og du tenker: «Er dette virkelig sant?» Noe sier deg at dette er ren og skjær løgn. 

Du har kanskje møtt en såkalt lystløgner. 

De aller fleste kan ta en hvit løgn i ny og ne, men for noen bikker det over til å bli tvangspreget.  

Men hva kjennetegner egentlig en lystløgner, hvorfor utvikles lystløgn hos mennesker og hvordan kan man håndtere en lystløgner? 

ABC Nyheter har tatt kontakt med psykolog og advokat Grethe Nordhelle, som står bak bøker om blant annet manipulasjon. 

Bevisst og ubevisst løgn  

Nordhelle mener at det er flere måter å definere en lystløgner på. 

Det er viktig å skille mellom enkle, hvite løgner nå og da og konsekvent løgn og bløff over tid. Sistnevnte er langt mer alvorlig. 

Noen lystløgnere vet godt at de lyver, mens andre vet ikke at de gjør det selv. 

– En lystløgner kan være en som ikke er klar over at de driver med det. Men det er også mulig å se det som en som tvangsmessig ikke klarer noe annet, som er veldig klar over at de lyver, forklarer Nordhelle til ABC Nyheter, og fortsetter: 

– For meg er det mer de som skaper og dikter opp historier for å få oppmerksomhet fra andre – for å være interessant. De har fått et personlighetsproblem, fordi de tror på løgnene selv også. Det blir virkelighet for dem. 

Mindreverdighetskomplekser  

Psykologen forklarer videre hvorfor noen mennesker blir lystløgnere. 

– Det er en svakhet i karakteren som gjør at man driver med det. Det er en måte man har lært seg til å få andres oppmerksomhet på. Det starter med noe som er virkelig, og så blir det masse ekstra, som gjør at de får respons som: «Oisann, har du opplevd det!» Da får man oppmerksomhet og koser seg fælt, og har det veldig bra. 

Det hele kan bunne i mindreverdighetskomplekser.

– Man føler seg ikke interessant nok. Man føler seg mindreverdig i forhold til andre. Det er en kompenserende strategi for fravær av noe. De har ikke blitt sett og hørt på egne premisser, sannsynligvis fra oppveksten – enten de har vært på skolen, barnehagen eller hjemme, sier hun. 

Løgnene kan i verste fall få konsekvenser for lystløgnerens forhold til andre mennesker. 

– Problemet er at personer som er rundt lystløgnere, ikke vet hva de skal tro på og ikke tro på. Folk respekterer dem ikke eller tar dem ikke alvorlig, eller bruker dem som underholdning. Lystløgnere kan få problemer med relasjoner. 

Et mønster  

Så hvordan kan man gjennomskue en lystløgner?  

Nordhelle peker på tegn som kan indikere at noen er en lystløgner. 

– Jo mer du ser til en person, jo mer du er oppmerksom på noen, jo mer begynner du også å forstå at noe ikke er riktig. Når du begynner å følge dem over tid – dere går på samme jobb, samme skole – så vil du jo merke det. 

– Det kan også være noen som er så ekstreme at du med en gang merker at det de forteller er litt på siden. Hvis vedkommende sier: «Jeg var ute med Putin i går, og kjenner ham veldig godt». Da begynner alle og enhver å tenke: «Kan det være sant?» Så da er man avslørt. 

Løgnene blir med andre ord et mønster.

– De legger litt ekstra på her og der når de snakker i mange sammenhenger, sier psykologen. 

Slik takler du en lystløgner 

Dersom du lurer på hvordan du skal forholde deg til eller håndtere en lystløgner, er ikke konfrontasjon nødvendigvis det første steget. 

– Hvis det er noen som er klar over at de lyver, så kan konfrontasjoner være ålreit. Da kan de bli flaue, og så begynner de å skjule det, eller begynner å dempe seg mer. 

– Men hvis du begynner å konfrontere noen som ikke har kontakt med virkeligheten, så hjelper det ikke. Da får du piggene ute, da blir de mot deg. Det blir på en måte å skrape under overflaten på personligheten deres. Det er et litt mer alvorlig problem, og det fører stort sett ikke noe godt med seg, for det er en grunn til at man har det, og da må man se på grunnen, sier Nordhelle.  

Hun understreker at det er viktig å skape en trygg atmosfære som gjør at lystløgneren føler seg akseptert. 

– Det viktige er at du ikke lar deg lure. Det avhenger av hva du vil med de menneskene. Vil du ha dem rundt deg, så er du litt skånsom, og da er du litt mer støttende og sympatisk. Det er ikke noe skadelig for deg at noen lyver når du vet at de lyver. 

Likevel skal man ikke godta alt. 

– Hvis de utnytter, sårer og skader andre, så er det klart at det er noe annet. Da må man ta affære, fastslår Nordhelle, og fortsetter:

– Men stort sett er det historiefortellinger som er litt vel frodige. Det er jo selskapshumor og underholdning. Da kan vi bare trekke litt på smilebåndene. Ofte er det ikke alvorlig for andre det de driver med. Det er mer problematisk for dem selv at de ikke kommer nær andre. 

Kan avlæres 

Nordhelle mener at det er fullt mulig å avlære seg lystløgn-vanene.

– Dersom man ser på mindreverdighetskomplekser, hvordan skal du hjelpe folk ut av det? Det er jo å støtte dem til mestring. I årsaksanalysen ligger løsningen. Noen ganger er den enkel, andre ganger er det mer helhetlig, lengre arbeid.

Er narsissisme arvelig? Ekspertene svarer

nyheter

– Man kan avlære hele greia. Alle som er motiverte kan endre seg. Og motivert blir du når du ser veien og mulighetene, og den ikke er altfor skummel og vond og vanskelig å gå på, avslutter psykologen.