Er narsissisme arvelig? Dette mener ekspertene
Arv, gener eller miljø – hva er grunnen til at noen utvikler narsissisme? Norges fremste psykologer svarer.

Du har hørt om dem – narsissistene. De er på den ene siden sjarmerende og trivelige, men kan lure deg trill rundt med kløkt.
Men hvordan oppstår narsissisme? Er det arvelig? Eller handler det vel så mye om oppvekst og miljø?
Narsissisme og kjennetegn
For å få en oppklaring har ABC Nyheter kontaktet psykolog og forfatter av «Den fabelaktige narsissisten», Espen Skorstad, samt psykologspesialist Pål Grøndahl.
Men før ekspertene nøster opp i spørsmålet om arv og gener, hva er egentlig narsissisme?
– Narsissisme forstås best som en prototype, og personer med høy narsissisme kommer i mange ulike varianter, sier Skorstad til ABC Nyheter.
– De vanligste kjennetegnene er likevel at de tenker de er bedre enn andre, lav empati, berettigelse, jakt på overdreven beundring og legger ansvaret for feil på andre, forklarer han videre.

Psykologen understreker at det er viktig å forstå at narsissisme ikke er en ensartet type.
Det er nemlig stor forskjell på narsissisme som psykiatrisk diagnose – altså en personlighetsforstyrrelse – og narsissisme som et personlighetstrekk.
Den siste er langt mindre alvorlig.
Ifølge Skorstad har kanskje så få som 0,5–1,0 prosent av befolkningen narsissistisk personlighetsforstyrrelse, mens personlighetstrekket er egnet for å beskrive oss alle.
– Et personlighetstrekk er dimensjonalt, på samme måte som kroppshøyde. Noen har lite, andre har mye.
Arv og miljø?
Så hva er årsakene til narsissisme?
– Sannheten er at det vet vi ikke helt, sier Skorstad.
Psykologen forklarer videre at svaret beror på hvem man spør. En psykoanalytiker vil peke på tidligere relasjonelle erfaringer, en biolog vil si at det handler om genetikk, mens en sosiolog vil mene at det handler om sosiale medier, kulturen og tiden vi lever i.
– Mest sannsynlig har de alle litt rett.
Selv mener han at både arv og miljø spiller en vesentlig rolle i utviklingen av narsissisme. Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre.
– Det er grunn til å tro at personen du velger å få barn med, har vel så stor betydning for hvorvidt barnet utvikler narsissisme eller ikke, som hvordan du interagerer med barnet. Arv og miljø behøver ikke å stå som motsetninger, de interagerer også.
Skorstad viser til nyere forskning som antyder at rundt 50 prosent av personlighetstrekkene våre er arvelige.
– Det betyr at omtrent halvparten av forskjellene mellom oss i personlighet, skyldes variasjon i genetiske forutsetninger. Basert på dette er det naturlig å slutte seg til at resten, de øvrige 50 prosentene, kommer fra miljøet.
Men så enkelt er det ikke.
– De øvrige 50 prosentene inneholder nemlig både miljømessig påvirkning og variasjon som verken kan forklares ved arv eller miljø. Det som er helt sikkert, er at effekten av å vokse opp i samme familie er mindre enn effekten av gener.
Familie har mindre påvirkning
Også psykologspesialist Grøndahl bekrefter at dersom man samler resultater fra flere studier, kan man si at det er omtrent 50/50 mellom arv og ikke-arv.
– Det er et samspill. De som fødes med en genetisk sårbarhet, vil også være i noe større grad påvirket av den sårbarheten, og at man derfor lettere kan utvikle slike trekk, sier Grøndahl.
Han sammenligner det med diabetes.
– Noen har en genetisk disposisjon for diabetes, men så lenge de lever sunt og stabilt, trenger sykdommen aldri å utvikle seg. Har man derimot samme genetiske sårbarhet og lever et hardt og ubalansert liv, kan det være nok til at sykdommen bryter ut, sier han, og fortsetter:
– Andre igjen har en så sterk genetisk sårbarhet at det skal svært lite til før tilstanden utvikles, nesten uavhengig av livsstil. På samme måte kan det være med narsissisme: For noen krever det store belastninger før trekkene slår ut, mens for andre kan det ligge så nært i genetikken at selv moderate påkjenninger fører til utvikling av lidelsen.
Psykologspesialisten mener at det ikke er noen tvil om at arvelighet er viktig for utviklingen av sykelig narsissisme.
– Vi har ulike gener fra foreldrene som mikser seg, og så ser det ut til at det er en overhyppighet hos dem som har foreldre, eller besteforeldre, som har åpenbare narsissistiske trekk.

Når det gjelder miljøfaktorer, er det ifølge Grøndahl ikke nødvendigvis familien som har størst betydning.
– Venner, skole, fritid og arbeidsplass ser ut til å være dominerende for de miljøfaktorene som bestemmer utviklingen av narsissisme. Når man kommer inn i et nytt miljø, så ser det ut til at det ikke er familien som i så stor grad betyr noe. Det handler mer om hva flokken rundt deg gjør med deg, som gjør at du kan utvikle høy eller sykelig narsissisme.

Oppdragelsesstil
Når det gjelder sammenhengen mellom oppdragelsesstil og narsissisme, peker Skorstad på at det finnes mange ulike og ofte motstridende modeller for hvordan oppdragelse kan spille inn.
– Vi leser ofte at narsissisme kan være et resultat av uforutsigbare, emosjonelt fraværende eller kjølige foreldre. Når vi for eksempel leser psykologiske analyser av oppveksten til Donald Trump, vil en slik tilnærming gi mening. Nettopp fordi han hadde en far som var fraværende og i den grad han var til stede, var han det i form av antisosial atferd.
Samtidig viser annen forskning det motsatte, nemlig at den oppdragelsesstilen som først og fremst kan knyttes til narsissisme, ikke er den der foreldrene er fraværende, men nærmest det motsatte, ifølge psykologen.
Disse foreldrene betrakter egne barn som helt unike og overlegne.
– En slik «overevaluerende oppdragerstil» kan være overdreven ros. Slik som når foreldre forteller barn at de har vært «helt ekstremt bra» når barna bare har gjort noe helt ordinært, sier han.
Skorstad avslutter med å minne om at mange skapende mennesker innen kunst, næringsliv, politikk og film ofte har høy narsissisme.
– Det betyr at narsissisme ikke bare er assosiert med brutte relasjoner, aggresjon, død og fordervelighet, men også innovasjon, idrettsprestasjoner og arbeidsplasser. Det holder med å åpne en hvilken som helst avis og mange av de som står omtalt der vil ofte ligge høyere på narsissisme-spekteret enn folk flest.