Verden

Slår alarm: Halvparten av dyrebestandene krymper

Halvparten av dyrebestandene som forskerne følger, er i tilbakegang. Matproduksjon, jakt, fiske og klimaendringer er sentrale årsaker, viser en ny WWF-rapport.

Savannelefant står i tett grønn vegetasjon i Kruger nasjonalpark.
En savanneelefant i Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika, fotografert 4. mars 2020. Arten er fortsatt truet av utryddelse, selv om enkelte bestander i det sørlige Afrika vokser, ifølge WWFs nye rapport.
Publisert Sist oppdatert
SE SISTE NYHETSVIDEO

Tigre og afrikanske savanneelefanter er blant dyrene som fortsatt er truet av utryddelse.

Selv om noen bestander vokser etter flere år med vern, er presset fra mennesker stort.

WWFs nye Living Planet Report 2026, som lanseres i dag, 8. oktober, viser at omtrent halvparten av de overvåkede dyrebestandene går tilbake. Resten er stabile eller øker.

Leveområder blir ødelagt

De kraftige fallene trekker den samlede utviklingen ned: Fra 1970 til 2022 har størrelsen på bestandene i gjennomsnitt falt med 73 prosent.

Den største trusselen mot dyrene er at leveområdene deres blir ødelagt. Landbruket er en vesentlig årsak: Skog og annen natur ryddes for å gi plass til åkre og beitemark.

For tigeren betyr hogst, jordbruk og utbygging at skogen den lever i, blir mindre og delt opp. Krypskyting og ulovlig handel truer også arten, ifølge WWF.

Presset på naturen henger også sammen med maten i butikkene våre. I Brasil og Argentina dyrkes soya på arealer som tidligere var natur. Noe av soyaen blir kyllingfôr i Storbritannia, skriver WWF Storbritannia i en pressemelding.

– Tap av natur er ikke bare en krise for dyrelivet, sier organisasjonens leder Tanya Steele.

Hun advarer mot at ødelagt natur også truer matforsyningen, tilgangen på vann og økonomien, og gjør oss mer sårbare for ekstremvær.

Forskning: Vi kan ha tatt helt feil om haier

Vi jakter og fisker for mye

Etter tap av leveområder følger overhøsting som en av de vanligste truslene. Det betyr blant annet at mennesker jakter og fisker mer enn bestandene tåler.

Klimaendringer, forurensning, fremmede arter og sykdommer bidrar også til nedgangen, ifølge WWFs amerikanske pressemelding.

Dyr i elver og innsjøer har hatt størst tilbakegang, med en gjennomsnittlig nedgang på 85 prosent. På land er fallet 69 prosent, og i havet 59 prosent.

Fakta

WWFs nye rapport om dyrelivet

−73 %
gjennomsnittlig nedgang i overvåkede dyrebestander, 1970–2022
35 803
bestander av 5 790 arter ligger til grunn
Ca. halvparten
av bestandene krymper. Resten er stabile eller øker.

Ferskvann er hardest rammet

Gjennomsnittlig nedgang, 1970–2022

Elver og innsjøer85 %
På land69 %
I havet59 %

Størst fall i Latin-Amerika

Gjennomsnittlig nedgang, utvalgte regioner

Latin-Amerika og Karibia95 %
Afrika80 %
Europa og Sentral-Asia23 %

Hva truer dyrelivet?

Vanligst
Tap og ødeleggelse av leveområder
Bidrar også
For mye jakt og fiske, klimaendringer og forurensning

Vern virker

Antall ville tigre i verden, omtrent

3 200
i 2010
→
5 700
i 2025
Nesten 80 % flere

Også flere bestander av havskilpadder, makrellstørje og elefanter har kommet seg.

Kilde: WWF – Living Planet Report 2026, lansert 8. oktober 2026

Vern har gitt flere tigre

Rapporten viser samtidig at mennesker kan snu utviklingen.

Antallet ville tigre har økt fra rundt 3200 i 2010 til rundt 5700 i 2025. Bedre vern, innsats mot krypskyting og samarbeid med lokalsamfunn har bidratt til framgangen.

Bestander av makrellstørje har også kommet seg etter strengere regler for fiske. Og flere bestander av savanneelefanter i det sørlige Afrika er stabile eller vokser, selv om arten fortsatt er truet.

– Naturens tilbakegang er ikke uunngåelig. Den er summen av valgene våre, sier forsker Steve Smith ved Universitetet i Exeter.