Skulle bare bygge terrasse – fant 18,5 kilo vikingsølv

Det var en ganske ordinær jobb i hagen: Fjerne gress, stein og grus for å gjøre plass til en ny terrasse.

Men etter rundt en halvtime traff greipet til huseieren i Rebild i Nord-Jylland noe som ga fra seg en merkelig lyd.

Først trodde han det var gammelt jern eller rester av et gjerde. Da han begynte å grave forsiktig med hendene, dukket det opp smykker, mynter og sølvbarrer.

Funnet viste seg å være Danmarks største kjente sølvskatt fra vikingtiden, ifølge Nordjyske Museer. 

Skatten veier 18,5 kilo og er nesten tre ganger så stor som Terslevskatten på rundt 6,5 kilo, som tidligere var den største kjente i Danmark. 

Funnet inneholder mer enn 700 gjenstander og fragmenter. 

– Som å finne en safe fra vikingtiden

Skatten ble trolig lagt ned i et leirkar en gang på 900-tallet.

Omtrent 320 gjenstander med en samlet vekt på 6,4 kilo lå fremdeles i karet da arkeologene undersøkte stedet. Resten var spredt i jorda rundt. 

Blant funnene er store mengder sølvbarrer, armbånd, oppklippede sølvgjenstander, 47 hele mynter og myntfragmenter – og en liten torshammer.

– Det er som å finne en safe fra vikingtiden, sier Torben Sarauw, kulturarvsjef og arkeolog ved Nordjyske Museer. 

Mer enn halvparten av gjenstandene er sølvbarrer. Enkelte av de tyngste veier rundt 200 gram. I vikingtiden var det først og fremst vekten og sølvinnholdet som avgjorde verdien. Smykker kunne derfor klippes eller hugges opp og brukes som betaling. 

To kondomer fra 1944 ble skylt i land fra skipsvrak i Tromsø

nyheter

Mynter fra England og den islamske verden

Myntene viser hvor vidstrakte vikingenes forbindelser var.

Skatten inneholder både angelsaksiske mynter og arabiske dirhemer. To sølvpennyer ble preget under den engelske kongen Edward den eldre, som regjerte fra 899 til 924. Det bidrar til å datere når skatten tidligst kan ha blitt gravd ned. 

De arabiske dirhemene kom til Skandinavia gjennom handelsnettverk som strakte seg langt østover. Ifølge DR kan sølvet spores helt til Sentral-Asia og handelsrutene langs russiske elver. 

– Vikingene seilte i alle mulige retninger. De var ikke bare en slags sjørøvere, men handlet også med dem de møtte, sier Sarauw til DR. 

Les også: Helt spesielt middelalderfunn i Oslo

Gåtefulle runer

En av sølvbarrene skiller seg spesielt ut.

På den er det risset inn runer som muligens kan leses som «hutu». Arkeologene vet foreløpig ikke hva innskriften betyr. Det kan være et navn, et eiermerke eller en annen form for markering. 

Skatten inneholder også tydelige spor etter de religiøse brytningene på 900-tallet. En liten torshammer ble funnet blant sølvet, mens både kors og torshammermotiver finnes på enkelte av barrene.

Funnet stammer dermed fra en periode da den gamle norrøne religionen og kristendommen eksisterte side om side. 

Jobbet i kloakken – fant vikingskip

nyheter

Vil stille ut skatten

Funnet er gjort i et moderne boligområde, og arkeologene kan derfor ikke gjennomføre en stor utgravning rundt stedet. Det er dermed uklart hvorfor skatten ble gravd ned akkurat der. 

Sølvet skal nå vurderes som såkalt danefæ ved Nationalmuseet. Danefæ er danske kulturhistoriske funn som tilhører staten.

Nordjyske Museer håper etter hvert å kunne stille ut skatten permanent ved Vikingemuseet Fyrkat. Museet ønsker også å vise fram seks gullarmringer fra vikingtiden som ble funnet i området tidligere i 2026.