To kondomer fra 1944 ble skylt i land fra skipsvrak i Tromsø

Denne artikkelen ble først publisert av Forskning.no

En lommebok med to kondomer og rasjoneringskort for tobakk ble skylt i land etter mange år i sjøen. Den tilhørte en ukjent, tysk soldat som tjenestegjorde på slagskipet «Tirpitz» i andre verdenskrig.

– Det var nok vanlig å dele ut kondomer. De ville ikke ha soldater med kjønnssykdommer. Det var forebyggende førstehjelp for å holde soldatene stridsklare, sier Sten Helge Eilertsen. Han er nestleder på Tromsø forsvarsmuseum.

«Beistet» stasjonert i Norge

«Tirpitz» var det største krigsskipet som ble bygget i Tyskland. Hun ble satt i tjeneste i februar 1941 og kom til Norge ett år etter.

– Mannskapet var nøye utvalgt. De hadde det komfortabelt på det enorme skipet, som hadde eget bakeri, postkontor og musikkorps, forteller Steinar Grønnås, styreleder på museet.

«Tirpitz» var en av Hitlers store stoltheter under andre verdenskrig, ifølge Grønnås. Skipet ble sett på som en stor trussel i Nord-Atlanteren.

Statsminister Winston Churchill kalte skipet for «Beistet».

Churchill måtte binde opp store deler av den britiske flåten for å passe på konvoiene som gikk med forsyninger til Russland, i frykt for at «Tirpitz» skulle angripe.

Derfor var å ødelegge eller skade «Tirpitz» det viktigste målet for den allierte marinen, ifølge Grønnås.

– «Tirpitz» var så fryktet at de allierte krigsskipene unngikk henne. Slagskipet prøvde å komme i kamp, men det skjedde ikke, sier Eilertsen.

Ga opp vaktholdet i frykt for «Tirpitz»

I juni 1942 seilte 34 skip fra Island, lastet med fly, tanks, biler og ammunisjon. De var på vei til Arkhangelsk for å forsyne Sovjetunionen med krigsmateriell til kampene på Østfronten. Turen skulle ta 12 dager. Ni britiske krigsskip og 18 fly fulgte dem.

Det gjorde også tyske ubåter og fly. De angrep etter få dager.

Britene fikk melding om at «Tirpitz» hadde forlatt Alta og var på vei mot konvoien. De ville ikke risikere å miste sine egne krigsskip og beordret dem til å forlate konvoien.

De 34 skipene i konvoien ble fritt vilt for tyske torpedoer. Bare 11 nådde fram til Arkhangelsk.

«Tirpitz» seilte likevel aldri mot konvoien.

Filmen «Konvoi» fra 2023 er basert på denne hendelsen.

Måtte senkes

– Det ble helt nødvendig for britene å senke «Tirpitz», slik at de fikk frigjort sine egne skip til kamper lengre sør. Så lenge «Tirpitz» fløyt, måtte de være i nord, forteller Grønnås.

De forsøkte mange ganger – med miniubåter, torpedoer og jagerfly.

– Det ble gjennomført over 35 angrep mot «Tirpitz» med over 750 fly, sier Grønnås.

Slagskipet fikk skader, men fløyt. «Tirpitz» seilte til Håkøya ved Tromsø, der hun skulle repareres og fungere som et flytende fort mot russerne som kom nordfra og mot allierte skip som kom vestfra.

Sank på 11 minutter

12. november 1944 kom 32 britiske fly gjennom svensk luftrom til Tromsø. Hver av dem var lastet med en fem tonn tung bombe, såkalte tall boys.

– Bombene var spesiallaget for å ta det tykke panseret på «Tirpitz», forteller Grønnås.

To av bombene traff målet.

– Men det var bombene som bommet som sank «Tirpitz». Skipet var fortøyd nær land, og de hadde gravd opp sand på den ene siden for å stabilisere. Bombene som traff rett ved siden av skroget, blåste bort sand og vann og lagde et vakuum under skipet, forteller Eilertsen.

Kjølen knakk, og skipet sank på 11 minutter.

971 menn omkom i angrepet. Om soldaten med lommeboka døde eller om han var en av de 900 som klarte å svømme i land, vet ikke museet.

Nå gravsted for tyske soldater

– Tyskerne kalte «Tirpitz» for det usynkelige skipet, derfor holdt de nyheten om senkningen hemmelig i Tyskland. Tapet av «Tirpitz» kunne svekke moralen. Soldatene som overlevde, ble omplassert, sier Eilertsen.

De omkomne ble lagt i en grav på toppen av Tromsøya.

– Det var ikke før på 1970-tallet, da området skulle bygges ut og arbeiderne støtte på lårbein og hodeskaller, at de ble gravd opp og flyttet til den tyske krigskirkegården i Botn i Saltdal, forteller Eilertsen.

Rundt 400 av de døde ligger fortsatt i vrakrestene.

– Det er lov å dykke ned til vraket, men på grunn av de døde er det ikke lov til å fjerne noe fra vraket, sier Eilertsen.

Stjal ting til gjenbruk

Vraket av «Tirpitz» lå ikke dypt. Det kom ingeniører og teknikere fra Tyskland for å berge delene. Et tysk vaktfartøy passet på.

– Hver fredag gikk vaktfartøyet inn til Tromsø for å proviantere. Da rodde nordmenn ut for å hente ting. Onkelen min bodde på nærmeste gård, han hentet mye, sier Grønnås.

Gjenstander og materialer fra «Tirpitz» kom i ny bruk eller i samlinger. Det ble lagd klosser av stål og tre som ble solgt som suvenirer.

– En eldre dame ga oss et gardinbrett som mannen hennes hadde laget av dekkplanker av teak fra «Tirpitz», sier Eilertsen.

Ti år med opphugging

Etter krigen ble vraket av «Tirpitz» solgt til bedriften Høvding Skipsopphugging. De brukte sju år på å demontere mesteparten av skipet.

Alt som ble tatt opp, skulle gjenbrukes. Stål fra panseret havnet blant annet i Oslos gater, i bruer og jernbaneoverganger.

Tromsø Forsvarsmuseum holder til på det tyske kystfort syd, rett utenfor Tromsø. Museet ble etablert i 1993 som en samling. Grønnås overtok som leder for tre år siden. Da startet de å registrere og dokumentere gjenstandenes proveniens, det vil si funnsted, eierhistorikk og opphav.

– Nå jobber vi på samme måte som andre museer, men alt skjer på frivillig basis og med prosjektmidler, sier Grønnås.

Må være sikre på proveniens

Det er et møysommelig arbeid.

– Selv om faren din har sagt at denne gjenstanden kommer fra «Tirpitz», kan vi som museum ikke slå det fast, uten bilder eller noe annet som beviser proveniensen, sier Grønnås.

Noen av gjenstandene på museet ble hentet i 1945, andre lå under vann til de ble skylt i land i årene etter krigen.

Som lommeboka - den er misfarget og sprø etter år under vann.

– Vi venter på en konservator som kan undersøke den ordentlig, sier Grønnås.

Gamle fiender møtes igjen

Også flydeler og gjenstander fra Lancaster-flyene har fått plass på museet.

På 50-årsjubileet for senkningen arrangerte museet et treff for overlevende fra begge sider.

– Tyskere og briter møttes og tok hverandre i hånden, forteller Grønnås.

Barn og barnebarn av de overlevende kommer til museet. Og hvert femte år arrangerer de båttur ut til vraket, der de legger ned kranser og blomster.

På 75-årsjubileet var det fortsatt to fra «Tirpitz» og en fra Lancaster-mannskapet i live. I fjor, på 80-årsjubileet, var alle borte.

– Da kom det slektninger helt fra New Zealand og Canada. Så dette betyr fortsatt veldig mye, sier Eilertsen.

Kilder:
Tromsø Forsvarsmuseum, Store norske leksikon, Norgeshistorie.no og lokalhistoriewiki.no.